Trist, men sant

Siden jeg har fått så mange klager det siste døgnet på at det er alt for vanskelig å svare på innlegg her på bloggspot, så velger jeg herved å nedprioritere denne bloggen, men frykt ikke, for min andre blogg vil fortsatt rulle videre. Derfor råder jeg deg til å trykke på linken og lese videre der.

Selv om bloggen blir nedprioritert, så betyr ikke det at den fra denne stund ikke lenger er aktiv. Den er bare litt mindre aktiv enn den andre.

Pølser

I et forsøk på å få folk til å tenke mindre har jeg planer om å prøve å skrive noen innlegg som faktisk er mulig å svare på med en gang, og ikke etter et års tenketid, og derfor har jeg tenkt til å begynne denne personlige enkelhetskampanjen med et innlegg om pølser.



Hvorfor er det ingenting som rimer på pølser? Dette er et spørsmål som dukker opp med gjevne mellomrom for de fleste vil jeg tro. Er det virkelig ingenting som rimer på pølse? Man kan selvfølgelig dra opp eksempler som følser, for hvis du legger litt (kanskje enda litt til også, og gjerne en god del til etter det også) velvilje til, så kan følse rime rimelig godt med pølse.

Hvem er det som gidder å lage et ord man ikke kan finne noe som rimer på? Det er jo helt idiotisk, for hva om man har lyst til å skrive en sang om pølser? Da har man jo et ganske stort problem. Det går jo selvfølgelig å skrive uten rim, men en tenkst blir jo utrolig mye enklere både å huske, og kanskje også å skrive, hvis man har noe man kan rime med det du skriver en tekst om. Hadde jo bare blitt dumt med;

"Jeg er så glad i pølse, det gir meg en utrolig følse"

Det funker, men blir det bra? Skeptisk!


Veit du om noen ord som kan rime på pølse?


Ok, jeg innrømmer det. Jeg har misslyktes igjen (ikke akkurat første gangen det nei). Jeg skreiv igjen et innlegg som man må tenke seg om en liten stund for å kunne svare på, men jeg skal prøve å gjøre det bedre i framtia. Ønsk meg lykke til.

Min tro

Jeg råder alle troende som skal til å lese dette innlegget om å starte med å lese det nederste avsnittet før de leser selve innlegget.



Jeg har nå bestemt meg for å prøve å definere min tro, samtidig som jeg skal gjøre et forsøk på å få akkurat deg til å tenke litt. Jeg går på kristen folkehøyskole, og jeg har vært medlem av en kristen ungdomsklubb i 8 år eller no sånt no. Betyr det da at jeg er kristen?



Jeg er av den typen som tror på det jeg kan ta, føle og se på. Når jeg sier slikt kommer mange troende og nevner vinden. Vinden er noe man kan føle. Det kan man ikke med noen guder.



Mange troende jeg har snakket med om slike ting, da i hovedsak kristne, forteller at de har kjent Gud komme inn i kroppen dems eller om lignende erfaringer. Det jeg kan si til det er at psyken kan forårsake at man kan se, høre og til og med føle ting som ikke skjer.



Jeg var, tro det eller ei, på en fest en gang, og der var det en som begynte å snakke med små menn nedi en potetgullpose. Betyr det at de var der av den grunn fordi han så dem? Nei! Nå tenker nok mange at han må ha fått i seg noe spesielt, eller litt for mye alkohol. Han hadde ikke fått i seg ulovlige rusmidler, men han hadde fått i seg en smule for mye alkohol, da også kun av lovlig variant, selv om han ikke, juridisk sett, hadde lov til å drikke det av den grunn, i og med at det er litt mer enn et par år sia.



Jeg tok denne hendelsen med kun får eksempelrettede grunner, men du skjønner sikkert poenget fordet.



Tilbake til sak. Jeg tror på det som er mulig å bevise, og da gjelder ikke psykiske bevis som en troverdig kilde. Jeg godtar at folk er forskjellige og at folk tror forskjellig, men det er så mange bevis, hvis man graver i andre kilder en kun bibelen, for at det meste av det kun er, unskyld uttrykket, bullshit, og jeg har litt vanskelig med å skjønne hvorfor dette ikke har fått mer lys på seg enn det har.



Kristendommen som religion er ganske merkelig at folk faktisk har troverdighet til etter så mange århundrer med blod. Bibelen er en bok som er nedsølt i blod, både før og etter den blei skrevet ned. Kristne har i all tid brukt bibelen som grunn til å drepe og få mer makt, enten det gjelder tidligere tiders prester og biskoper, konger eller amerikansk presidenter for den saks skyld (ja, jeg sikter da spesielt til George W. Bush).



Det er ingen mennesker til noen tider som har lagd mer faenskap enn de som har gjort det i Guds navn, men det nytter ikke lenger å bruke som et argument, fordi folk i dag mener at det ikke lenger finnes korrupte prester og biskoper. Er det sant? Korrupte mennesker har vært over alt til en her tid, så hvorfor finnes det ikke noen som er korrupte i dagens kirkisystemer. Kanskje dette faktisk er fordi de som er korrupte heller lager sine egne sekter hvor folk hjernevaskes til å gi alt de eier og har til de øverste lederne fordi de er nærmere Gud enn de selv er. De ødelegger mennesker i Guds navn, litt som Bush, bare på en helt annen måte.



Jeg innser igjen at jeg har feilet. Jeg starter med å fortelle at jeg skal definere min egen tro, men ender med et personangrep på alle troende. Jeg beklager hvis noen tar seg nær av det jeg skriver, men som så mange troende har sagt før meg, vi er skapt som frie mennesker med egne meninger. Ved å være fri kan du selv velge om du skal lese eller ikke.

Jeg har gjort noe dumt

Da har jeg faktisk klart å høre på min kjære venn Hundrings. Jeg har laget en ny blogg. Du lurer kanskje på hvorfor? Det gjør faktisk jeg også, i og med at jeg ikke har blogga her i 2 måneder en gang.

Jeg tenkte da altså på å faktisk bruke begge bloggene for hva de er gode for. Jeg tenkte at jeg skal fortsette å filosofere litt her, og ikke gjøre det der, så vi får se hvordan det går.

Bart

Når jeg var i Hemsedal forrige uke, så skada jeg meg litt (det eksisterer faktisk et veldig detaljert sammendrag av denne hendelsen lengre ned på denne sia), og fikk et lite kutt i leppa. Dette kuttet har jeg da altå klart å rive opp igjen, ikke veldig mye, men mer enn nok. Dette har jeg da klart å gjøre ved å smile. Jeg må bli en mer grinete person, for dette er jo et godt bevis for at smiling ikke er bra for deg som har kutta opp overleppa.

Det jeg da egentlig skulle fra til, var da at jeg her om dagen fikk høre den knusende nyheten. Jeg har ikke lengre mulighet til å bli brannmann. For å være brannmann må man ha bart, sa personen som ga meg denne livsødeleggende nyheten. Han sa, kuttet du har på leppa har jo delt din framtidige bart, så nå lider vi av samme horrible sjebne.

Det viste seg nemlig at denne personen også hadde et kutt på leppa. Han fikk dette kuttet som rimelig ung, så han skjønte med en gang at det bare var å legge fra seg den store drømmen om å bli brannmann med en gang.
Hva skal jeg gjøre nå?

Hva skal du bli når du blir stor?

Global oppvarming og nordmannen

Global oppvarming er et mye omdiskutert tema i disse dager. Det som blir diskutert aller hyppigst, er om den globale oppvarminga vi er vitner til i dag er menneskapt eller ikke. Er dette riktig måte å tenke og diskutere på?

Burde vi ikke mye heller bare innse at global oppvanrming er et tilfelle, og vi må begynne å gjøre noe med det. Vi har skyldt nok på alt annet enn oss selv, men stadig flere opplever den ekstreme oppvarminga stadig nærmere, og i mye større grad.

Det som burde ha vært diskutert og gjort de siste, iallefall, ti åra, og om ikke enda lengre, er hvordan vi kan sinke, eller enda bedre, stoppe eller reversere den globale oppvarminga som stadig blir kraftigere.

Jeg har vel nesten fått inntrykk av at det virker som om deler av bilbransjen, som er en ekstremt grådig bransje som bare gjør ting hvis de er nødt, er de som er mest opptatt av å trappe ned forurensning av atmosfæren. Men det kan jo ha noe å gjøre med at jeg bor i Norge, hvor alle, og da kanskje spesielt staten, gir langt faen i nedtrapping i atmosfæreødeleggende utslipp.

Vi har jo nok av penger. Vi har råd til det vi trenger, og sinnsykt mye mer. Vi er de rikeste menneskene i verden, hvorfor skal vi bøye oss etter andres klaging og sutring om at det blir varmt? Det betyr jo bare at vi slipper å måtte fly helt til spania for å kjøpe hus og bli brun, jeg kan jo bare gjøre det her hjemme. Greit nok at det blir mye mer ekstremvær (aka. dødelig vær), men jeg har jo råd til å kjøpe meg trygghet uansett hva.

Penger gir falsk trygghet og kan føre til ekstrem egoisme og vel så det. Det burde stått på hver eneste mynt og seddel i hele verden, men ikke noen steder tideligere enn her til lands.

1. Hva er dine tanker rundt global oppvarming og atmosfæreskadelige utslipp?

2. Bryr du deg egentlig i det heletatt?

3. Hvorfor ikke?

Dagligdagse tvangstanker

Tvangstanker er en ting som ikke lenger er forbeholdt de psykisk lidende, men er nå, i det vestlige samfunnet, en helt vanlig og ekstremt utbredt såkalt "vanesak".

Den vanligste tvanstanken i vårt samfunn er den som gjelder å måtte vaske seg hele tia fordi man er skitten. Det at man er skitten er jo greit, men det at man føler seg skitten, det kan være en helt annen ting. De fleste av oss, iallefall skummelt mange jeg kjenner, mener at de må dusje før de beveger seg uttafor hjemmets trygge fire vegger. Dette er da et veldig godt tegn på at man lider av tvangstanker. Man føler seg skitten, selv om man ikke er det.


1. Lider du av denne tvangstanken?

2. Veit du om noen andre tvangstanker som er veldig utbredt i vårt samfunn?

Synth i musikk

Synth er en artig sak som er grunnlaget til veldig mange klassikere vi kjenner til, men hva skjer om man bruker synthen feil? Kanskje et bedre spørsmål er, går det ann å bruke synth så feil at det ødelegger musikk?



I mine ører er dette fult mulig, og det skjer alt for ofte. Stadig flere metalband drar med seg en synth i musikken sin, men bare et fåtall klarer å bruke den så den ikke ødelegger musikken helt, det vil si at de gjemmer synthen bak alt annet, som om de, med min fulle forståelse, er flaue over å ha synthen der i det heletatt. Gode eksempler på dette er Children Of Bodom og Rammstein. Greit at Rammstein kanskje ikke gjemmer synthen så alt for mye, men de bruker den på en måte som ikke ødelegger resten av musikken.



Jeg kan ikke forklare min forakt for synthen i metal, det blir bare helt feil i mine ører. Noen som kan si at de er bare litt enige?



1. Hva mener du om synth generelt?

2. Hva mener du om synth i metal?

Lykke og selvtillitt

I afrikanske land blir man lykkelige om man får mat i løpet av en uke, mens i vesten stiger stadig selvmordstallene, og vi veit jo hvorfor folk tar selvmord? De er alt annet enn lykkelige.



Lykke har mye med selvtillitt å gjøre, og det er stadig flere som sliter med lavt selvbilde. Hvorfor har det blitt sånn i vesten, at man ikke kan være seg selv og være lykkelige samtidig? Man må gjemme seg bak masker. Man må være noen man ikke er, for man aldri blir god nok selv.



Man skal helst være millionær, ha råd til de dyreste klærne som er "in" den neste måneden, og man må gjemme seg bak tragisk mye sminke.



Hvordan har samfunnet vårt blitt slik at man ikke kan være seg selv og lykkelig samtidig? Det er fordi vi mangler noe å leve for. I afrikanske land (jeg liker å bruke afrikanske land som eksempel på lykke, for jeg har vært der og sett hvor lite som skal til for at de kan gå å smile og være lykkelige hele livet uten å ha så mye som en brøkde av det vi har) lever de for å leve, dvs. skaffe mat og vann til seg selv og familien, Det skal utrolig lite til for at man er lykkelig der også. Det kan være at man får en bitteliten ting som vi bare hadde ledd av, og de kan smile i flere år framover bare på grunn av den lille tingen.



Når jeg var i Kenya med skolen i høst var det et tilfelle der noen hadde gott noen små barn en liten papirbit, og jeg er nesten helt sikker på at jeg aldri har sett lykkeligere ansikt enn de barna hadde når de fikk den lille papirbiten.



Vi her i vesten vil helst ikke vise andre hvem vi egentlig er, i frykt for at vi ikke skal bli likt. Hvorfor har det blitt sånn at vi heller vil gjemme oss bak andre ansikt for å slippe å vise andre hvordan man er?



Stadig flere av oss her i vesten blir mer og mer opptatt av å ha på oss moteklær. Dette er da også i frykt for ikke å bli likt av andre. Hvordan har det blitt sånn at vi rakker ned på folk som ikke går i akkurat det samme som alle andre?


Hvorfor tror du det vestlige samfunnet har blitt så kaldt?

Slalåmbriller er farlige

Jeg har altså vært i Hemsedal fra mandag til fredag denne uka, og jeg har stått veldig mye på snowboard, og jeg føler at jeg har blitt sinnsykt mye flinkere til å hoppe, for det blei en del av både hopping og off-pistkjøring, som vil si å kjøre (ikke at man kjører når man er i bakken, men du skjønner hva jeg mener).

På torsdag, som da var siste dagen vi fikk vært i bakken, gjorde jeg det enda bedre enn jeg hadde gjort det de to foregående dagene, og jeg hoppa både høyere og lengere enn jeg noensinne har gjort før.

Litt utpå ettermiddagen, etter at jeg hadde spist burger (som er et must når man er i bakken) var jeg i gang igjen. Jeg hadde akkurat kjørt en skogsvei som vi lagde sjæl, og beina var helt ødelagt etter nesten 3 hele dager i bakken, i tillegg til at den skogsløypa tærte no helt sinnsykt på beina. Jeg valgte som vanlig å kjøre igjennom snowboardparken, og denne runden var tidenes beste. Jeg hoppa enda høyere og lengre enn jeg hadde gjort tidlegere, som da også vil si, høyere og lengre enn noensinne, men så kom det største hoppet i parken.

Tidligere på dagen var det 2 andre som hadde tryna skikkelig på dette store hoppet (selv om det var stort var det ikke i nærheten av bigjump, men det største jeg har turt å hoppe på, til nå), og han ene hadde vistnok fått beinet ut av ledd, han andre veit jeg ikke hva skjedde med, men jeg veit at det var ille.

Jeg kom altså til dette hoppet, og treffer en ugjevnhet på hoppet, og jeg fløy sinnsykt høyt og langt, og jeg var helt i ekstase, men noe var galt. Jeg hadde ikke kontroll, og jeg falt forover. Fortsatt i ekstase merker jeg at ansiktet plutselig er nærmere bakken enn brettet, og som en naturlig refleks kom armene opp i fødestilling. Jeg kommer stadig nærmere bakken, og ansiktet kom først.

Jeg ligger på bakken, og jeg er faktisk ved mine fulle fem, som da ikke er fult så normalt etter et slikt fall, og jeg begynner å kjenne etter om alle tenna er på plass. Det blei vanskeligere enn jeg hadde trodd, for ansiktet mitt var helt numment. Blodet spruta fra munnen hver gang jeg pusta ut, og dette økte min panikk etter å få sjekka om tenna fortsatt var like hele.

Hu jeg kjørte sammen med kom bak meg, og tar av seg brettet og får meg til å reise meg opp å få av mitt brett også. På dette tidspunktet klarte jeg å få sjekka om tenna var som de skulle, og til min store lettelse, så var de der de skulle. Hodet dunka som bare rakkern, og jeg skjønte at jeg hadde fått en hjernerystelse. Nesa gjorde også ekstremt vondt, så jeg regna nesten med at den var brukket, men jeg klarte å ta på den uten at kroppen vrei seg i smerte, så den var heldigvis bare brista.

Jeg har nå kommi meg opp på beina og kommi meg vekk fra rett under hoppet, og ekstasen fra det sinnsykt høye og lange hoppet jeg akkurat hadde hoppet kom tilbake i kroppen, og jeg har lyst til å hoppe mer, men fikk streng beskjed av de som satt ved meg om at jeg bare skulle legge meg tilbake og slappe av mens noen av dem rundt meg dro og skaffa hjelp.

Mens vi venta på at hjelpen skulle komme, kom en annen kar fra skolen, som er glad i å ta bilder, og han spurte da om han kunne ta noen av meg, så jeg kunne ha noe å huske tilbake tilm og likeglad som jeg er, så sa jeg ja.

Hjelpen kom og de spurte meg mange givende spørsmål, som;

"Husker du hva du spiste til frokost?"

"Hva heter du"

Og andre spørsmål i den stilen.

De spurte om de skulle hente utstyr til å frakte meg ned med, men i ekstasen jeg var i så sa jeg at jeg kunne kjøre ned selv, så jeg iallefall fikk en siste liten tur før jeg måtte dra.

Jeg kom til legekontoret der, og de vaska sårene som var over hele ansiktet, som da var der fordi slalåmbrillene hadde knust og kutta meg opp, og slalåmbriller blir sinnsykt skarpe når de først knuser. Jeg fikk beskjed om at jeg måtte komme meg til legevakta for enten å sy, eller lime sammen de dypeste kuttene.

Når jeg kom ned til kafeterian, der de fleste i klassen satt og engsta seg, fikk jeg høre at det, på den korte tiden som hadde gått, hadde kommet opp rykter som at jeg blei henta i helikopter, på snøskuter og lignende saker.

Jeg kom meg til legevakta og fikk limt de to dypeste kuttene, og lever enda, men det dypeste kuttet bestemte seg for å sette seg på overleppa, så hvis jeg bestemmer meg for å spare til bart, blir det bare en halv en. For å se den saken fra en lysere side, så kommer jeg til å ha et Harry Potter-lignende kutt på overleppa.



Dette er da et bilde fra åstedet.






Og dette bildet er fra legevakta etter at de dypeste kuttene mine hadde blitt limt sammen.

Sang og kjærlighet

Kjærlighet og ting som omfatter dette gedigne emnet er det som er mest brukt i sangtekster til dags dato. Det som er skrevet mest om i sangtekster etter kjærlighet er vel kanskje Gud, men det får jeg ta opp en annen gang.

Spesielt den mest mainstreamvennlige musikken, også kjent som pop, har mye kjærlighet i tekstene. De har vel egentlig ikke annet enn kjærlighet i tekstene når jeg tenker meg om. Og det er dette jeg da lurer på.

Hvor mange millioner sanger kan man skrive om kjærlighet før man lager sanger som allerede er sanger og har vært det i årevis? Begynner ikke kjærlighetstekster å bli en smule oppbrukt, eller er det fortsatt mye å gå på? Det må jo finnes sanger som sier alt som er å si om emnet?

Hytte

Jeg har nå vært hele uka på hyttetur med skolen. Vi sov på KRIK Høyfjellsseter. Et sted som, fra utsiden, minner om en veldig stor hytte, og da blei det jo naturligvis også snakk om hytte, og det har jeg også diskutert med flere tidligere også.



Hvordan skal en hytte være? Skal det være som hjemme, bare på fjellet, eller skal det være et sted med en helt egen sjarm hvor man kan slappe av fra hverdagens sus og dus?



På min families hytte er det hverken vann eller strøm (ja, det vil si at det er utedass som er det valgte stedet og gjøre fra seg ekskrementer og slikt), noe noen er enig med meg i at det burde være på en hytte, mens andre ikke.



Det jeg da lurer på er;

Hvorfor dra langt hjemmefra for å gjøre akkurat det samme du hadde gjort hvis du hadde vært hjemme, se på tv? Hvorfor ikke bare slippe å bruke masse penger på bensin, for ikke å snakke om å kjøpe stedet og bare bli hjemme istedet?



Jeg mener at det ikke burde være hverken vann eller strøm på ei hytte, for det er jo en helt egen sjarm ved det. Det kan nok kanskje ha noe å gjøre med at det er ei sånn hytte jeg har vokst opp i også, men jeg syns det bare er unødvendig å dra til et sted som er helt likt hjemme bare at det ser litt mer gammeldags ut fra utsia. Det er jo greit at man kanskje kan bruke litt ren energi, som solcellepanel eller vindkraft til å ha leselys og slike ting, men man kan jo også benytte seg av den gode gamle oppfinnelsen, lommelykta, som nå også er å få tak i som en feste-på-hodet variant.



Hvis man har en hytte som, innvendig, er akkurat som stua hjemme, er det da bare for status? De fleste som har hytter med full strøm og innlagt vann og hele greia har sjeldent mer enn en time å kjøre for å komme seg til hytte, som for flertallet av befolkningen betyr, ikke så alt for langt uttafor byen man bor i, mens mange av de som har, i mine øyne, ei skikkelig hytte, hvor man faktisk ikke får alt på sølvfat, gjerne har litt lengre å kjøre. Hvorfor er det slik? Jo, for at man kan si til venner og kjente at man skal på hytta i helga, for har man hytte betyr jo det ofte at man har noen kroner til overs, og da trenger noe mer å bruke penger på, som da betyr at det som oftest kun er for statusens skyld.



I mine øyne er ikke ei hytte ei hytte før man er på fjellet og (helst) har masse snø rundt seg store deler av året (man kan vel kanskje ikke det nå lenger, for vintern blir jo bare svakere og svakere?!?).



Hva er egentlig dette med å skulle ha en hytte med egen strandlinje? Er man ikke avsosiale nok fra før av, om man ikke skal lukke seg inne for seg sjæl selv når man er på stranda? Hvor avsosiale skal vi nordmenn bli før vi egentlig skjønner at nok er nok?



1. Hvor mener du at en hytte skal være?

2. Skal man ha alt man har i stua hjemme i hytta si, eller skal hytta være noe eget?

Store fall

Alle store "imperier" faller til slutt.

Det er bare å se på imperier som Romerriket, Djengis Khans store imperie, inkariket eller Hitlers (iallefall start på et stort) tredje rike.

Vi har i dag også flere store "imperier" som har sin storhetstid og bare venter på å gå under. Det største eksempelet på det er vel kanskje USA, som er midt i sin storhetstid, men vil de være den stormakten de er i dag om 100-200 år? Det tviler jeg faktisk på.

Et annet godt eksempel er EU, som er på vei opp, men vil det vare like lenge som USA har holdt? Det tviler jeg faktisk også på.

FN er vel kanskje ikke helt i samme kategorien som de nevnt over, og det vel kanskje mest for at de er mest opptatt av å utrydde fattigdom, sørge for at alle mennesker blir behandla etter normer de har satt opp, som ikke er så alt for dumme, og for miljøvern. Men hva vil skje med FN når disse målene er nådd, og alle mennesker på jorda lever i harmoni (som da ikke vil skje mens USA fortsatt eksisterer)? Nei, da vil nok heller ikke FN holde ut lenge før de også går i den stadig voksende glemmeboka. De finner stadig nye mål for menneskelig standard, men en gang må jo også dems fantasi ta slutt.

1. Er det jeg mener helt galt?

2. Har du non forslag til flere store nasjoner/imperier som eksisterer i dag som ikke har en så alt for lysende framtid?

Tragisk melding til alle lesere

Jeg har utrolig dårlige nyheter på lager, men det er, som alltid, gode nyheter også.

Jeg føler meg herved tvunget til å ha en god forklaring på hvorfor jeg har posta så unødvendig mange innlegg i dag. Jeg skal reise bort i morra tili, og kommer ikke hjem før på fredags ettermiddag, så jeg vil bare at du skal ha med deg noe inn i denne lange ventetiden fra meg:

"Den som venter på noe godt, venter ikke forjeves"

Den gode nyheten er da, i tillegg til at jeg faktisk ikke skal være borte i mer enn 5 dager, at det kan hende det er data der jeg skal oppholde meg nesten hele neste uke, så det er en liten mulighet for at det kanskje kommer et lite innlegg eller to i løpet av den tragisk lange perioden.

Dere lurer sikkert på hvorfor jeg skal bort, men for de av dere som ikke er av den nysgjerrige typen (som da mest sannsynlig ikke leser dette i det heletatt) kan slippe å lese videre. Jeg skal nemlig på skoletur (med hele skolen og ingen andre)(bortsett fra lærerne, men de er jo en del av skolen de også) til Hemsedal og stå på snowboard. Snowboard, eller snøbrett som det heter på det gode gamle norske språk, er en sport (ekstremsport faktisk, selv om jeg ikke er så alt for ekstrem av meg. Enda!) som jeg ikke har utøvd på to alt for lange år grunnet dårlig prioriteringer fra min side, i tillegg til at jeg er dumsnill nok til å si at jeg alltid kan jobbe, så jeg skal da benytte neste uke på å utøve denne snart, fra min side, glemte sporten (to år er jo faktisk en stund, så skal bli spennende å se hvordan ferdighetene er).

Jeg skal prøve så godt jeg kan å finne en datamaskin så jeg kan få kasta et innlegg eller to ut før jeg er hjemme igjen til helga, men hvis jeg ikke gjør det, så kan dere gjøre som meg. Forvent at jeg kommer med et, unskyld uttrykket, jævlig bra innlegg som kommer til å gi hele internettet bakoversveis. Jeg skal iallefall gjøre så godt jeg kan. Men skjekk innom en gang iblandt i løpet av uka alikkavæl, for man veit aldri hva jeg kan få til.

Påkledning

Nå for tia har jeg litt vanskelig med å finne temaer å skrive om som jeg kan skrive no særlig om, så omproviserer litt, så det er grunnen til at det ikke er no særlig bra, det er litt for lite gjennomtenkt.

 

Jeg har aldri skjønt meg på det med at farger på klær må matche hverandre. Hvorfor ikke bare ta det som ligger øverst? Det er jo så sinnsykt mye lettere!?!

 

En bekjent kom en gang for lenge sia med en kommentar jeg ikke klarer å glemme, som sammenligner min klesstil med min brors klesstil, som er litt mer sossete enn min.

 

"Hvorfor i hælvette er broren din så jævla soss når du er så forbanna søppel?"

 

Det er egentlig et ganske godt spørsmål, for hvordan kan noen som vokser opp under samme tak ha stiler som er helt motsetninger av hverandre? Ja, jeg veit at venner har mye å si, men, hvis man går tilbake til min bror og meg, så er det ikke bare klesstilen som er forskjellig. I tillegg til klesstil så kommer musikk, personlighet og så å si absolutt alt. Da lurer jeg på:

 

1. Hvorfor har folk så forskjellige klesstiler?

 

2. Hva slags klesstil har du?

Trist

En begravelse er triste greier, og da spesielt om det er til noen som har betydd mye for deg opp igjennom hele oppveksta. En ting som er enda tristere derimot, er når begravelsen er full av folk som begynner å dra en god del på åra, eller bare rett og slett er tonedøve, som jeg iallefall hadde inntrykk av at så godt som alle som var i bgravelsen jeg var i her om dagen var. Ikke no vondt ment mot noen, men pensjonister som synger er ikke akkurat det vakreste som finnes.

 

Når man er i en begravelse er det veldig mye trist, men dette blir enda tristere når folk synger sanger man kjenner godt til en hel note under der det skal være, og når alle da synger i forskjellig tone, så blir det ikke akkurat pent, men det har vel alle som noen gang har vært i kjærka erfart en eller annen gang. Om man ikke er så tonedøv at man ligger en hel note eller tre under det man skal, så er man såppas gammal at man synger som de fleste eldre mennesker, helt forferdelig.

 

Hva syns du om den vanlige pensjonistsangmetoden (masse vibrato og glir på en forferdelig måte fra tone til tone)?

USA-pessimisme

USA har en ekstrem iver etter alltid å være størst på alle punkter, enten det gjelder størrelse på merkevarer, antall hjemløse, stoffmissbrukere, alkoholikere, skadelige miljøutslipp, burgere, fett i burgere, søpledynger, karuseller, parker, byer, biler, båter, fly, bygninger, aroganse, egoisme, selvopptatthet eller mennesker, så skal alt være mye større enn noe annet sted i hele verden.

 

Hvor har de fått dette inntrykket av at de er så mye bedre enn alle andre fra? De var jo en av oss en gang i tia. I veldig mange taler som blir holdt av "store" folk i USA blir ofte talene avsluttet med

"God bless America"

Og de har gjerne denne undertonen som får det til å virke som de også har lyst til å tilføye

"And fuck the rest of the world"

En norsk språkforsker skrev en gang ned en tale som blei holdt av president Bush, og spurte sine kolleger om hvem de trodde hadde holdt denne talen. Samtlige gjettet Hitler. Jeg har også hørt av flere jeg har diskutert USA med at det kan virke som om Bush prøver seg på noe av det samma Hitler gjorde når han kom til makten i Tyskland i 1933, han prøver å kontrollere befolkningens tanker, men dette er noe han har misslyktes kraftig i å få til.

 

Hva er det egentlig USA har fått til noen gang som gjør at de er så veldig mye bedre enn oss andre? Greit de kom med de første bilene og andre kjøretøy som har hjulpet til med å ødelegge planeten vår, men dette er vel ikke en possitiv ting? Det er jo japanerne som produserer biler som ødelegger miljøet minimalt, i motsatning til de bilene som blir produsert i USA, som helst skal slippe ut så mange skadelige stoffe som mulig.

 

1. Hva mener du om USA?

2. Hvorfor?

Anbefaling

Jeg vil råde alle som leser dette til å lese dette, det er et av de bedre innleggen jeg har lest på lenge, og tviler ikke på at du også vil like det.

Techno

En ting jeg ikke helt har skjønt er hvordan folk faktisk orker å gå rundt å høre på techno. Greit at det er fengende musikk som funker å drekka til, men det er jo mye annen musikk som funker like greit, men det er vel kanskje ikke så alt for mange andre enn meg som heller hadde skrudd på Children Of Bodom eller Trivium heller enn DJ Tiesto, men det er da meg.

Det som er med techno er at man trenger ikke å ha no annet talent enn fritidsproblemer for å kunne lage det, og en data med de rette programmene selvfølgelig, men det er jo ikke noe artistisk med det i det heletatt. Bare det at Tiesto tar litt under en mill. for å spille en konsert er jo helt sykt, for hvilken som helst annen idiot med en litt kjedelig ettermiddag og de rette programmene på pc'n kunne laga akkurat den samma musikken.

Det som er med techno er at man ikke en gang trenger å ha takt i kroppen i det heletatt. Man kan jo få datan til å gjøre alt for seg, og hva er imponerende med det?

Det som er med techno er at all annen musikk må man faktisk kunne noe for å lage noe, og ikke minst slå igjennom. Med techno trenger du bare å spille inn en teit setning for så å dra den alle mulige retninger og klippe den opp og lime den sammen igjen oppå en kjedelig, men fast bassrytme og kanskje en liten irriterende trudelutt som går igjen og igjen og igjen og igjen og igjen oppå det igjen.

Det som er med techno er at i tillegg til å være slitsomt å høre på, er det ikke noe prestasjon og imponere seg over med det.

Det som er med techno er at de fleste kun hører på det når de er for fulle til å i det heletatt registrere hva de hører på. Burde man ikke da ta et hint? Eller er det kanskje bra nok? At man ikke trenger å kunne en dritt for å bli populær?

1. Hører du på techno?

2a. Hvis ja, hva fikk deg til å begynne å høre på det?

2b. Hvis nei, hvorfor ikke?

Avhengighet

Jeg har tenkt litt på dette med avhengighet, og da spesielt mindre sterke rusmidler, som tobakk. Jeg er selv en fast tobakksbruker, da den jordlignende varianten, men jeg ser ikke på meg selv som avhengig. Eller, jeg veit at jeg ikke er avhengig, og det har jeg bevist flere ganger.

 

Eller, jeg er avhengig, men ikke av nikotinet i produktet jeg har et såkalt usunt forhold til. Det som er mest avhengighetsskapende med nokitinprodukter er vanen med å benytte seg av produktet. Det er det å ha dette produktet under leppa som er den virkelige avhengigheten, for når man ikke har noe der, så føler man at det er noe som mangler.

 

Det er akkurat det samma med røyk, for når man har blitt vant med å ha noe i hånda når man kjeder seg, er det den vanen som får en til å tro at man er avhengig, men med en gang man klarer å finne noe å erstatte denne vanen med, er det ikke no problem å slutte.

 

Det er også dette som er skummelt med snus, for det er få ting du kan putte under leppa som erstatning for snusen som ikke er skadelig.

 

1. Er du avhengig av et nikotinprodukt av noe slag?

2. Er det noe du er uenig i i det jeg har skrivi, eller har jeg rett?

Tidsreise

Akkurat nå sitter jeg og ser på en dokumentar som sier at tidsreiser er sannsynlig at kan kommer til å skje i løpet av ikke så alt for mange år inn.

 

Det som fikk han til å tenke på dette var at hans far døde, og hvis han får det til, skal han gå tilbake og redde ham. Det jeg da tenker er, vil ikke dette gjøre at han ikke får lyst til å lage denne maskinen å få alt til ikke å skje alikkavæl?

 

De snakker om å redde Titanic, de snakker om å drepe Hitler, men vil ikke dette forandre verden drastisk? Greit at Israel ikke vil eksistere, så det vil være mye mer problemer der, men da er det også gjøre at det vil være mange flere jøder i verden, og siden de alltid har hatt mange som har villet dem vondt, kan det være en mulighet for at det vil komme en annen tysker å gjøre det samma, i og med at de ikke hadde det spesielt godt på den tia.

 

Fri vilje og tidsreise passer heller ikke sammen. Drar man til framtia, kan man se alles framtid, som da vil føre til at man ikke lenger har fri vilje lenger, for livet er da forutbestemt. Det man da kan tenke er at framtia ikke er bestemt, at hvis man drar tilbake til samma sted, kan man måte på to forskjellige virkeligheter. Mange forskjere mener det at hver gang et valg blir tatt, eksisterer plutselig andre parallelle univers som hvert av valgene skjer i hvert sitt univers.

 

En annen teori, av den kjente mannen, Einstein, er at man kan dra mot et svart hull. Et svart hull er så kraftig at det til og med drar lys og tid inn i seg, som da gir en mulighet til å reise i tid, hvis man da klarer å komme seg ut igjen.

 

Det kom, på slutten av dokumentaren, fra en litt artig faktabit. I framtia kan man ikke reise lengre tilbake i tid en tilbake til når den første tidsmaskinen blei slått på, så når det skjer om 2-5-10-20 år så er det fult mulig at vår teknologi vil få et ekstremt hopp, fordi det da er en mulighet for at folk vil sende tilbake informasjon og ting og tang.

 

1. Syns du det er riktig om vi begynner å reise i tid?

2. Hva ville du forandra på hvis du hadde hatt muligheten til å reise tilbake i tid å fikse opp en ting?

Utrolig

Jeg har nå blogga i hele 3 uker og 2 dager, og besøkstallet har vært enormt.

 

På denne korte tia har det faktisk rukket å være 230 folk innpå bloggen, og det har vært svimlende 402 sidevisninger. Den gjennomsnittlige besøkstia er 3:08 og hver besøkende har sett på, gjennomsnittlig, 1,8 sider.

 

Jeg må bare si at jeg er mektig imponert over dette vannvittige besøkstallet, og skal prøve å ikke skuffe i framtia, selv om jeg har hatt litt andre ting å tenke på den siste tiden.

Produkttesting på dyr

Jeg må innrømme at jeg ikke helt skjønner vitsen med å teste produkter man har tenkt å selge, på dyr, bortsett fra at det er en ekstremt dårlig vits selvfølgelig. Det er jo greit at man helst bør vite om produktet sitt har bivirkninger eller gir allergiske reaksjoner, men det burde finnes andre måter å gjøre dette på enn å torturere dyr.

 

De bedriftene som er værst på å teste sine produkter på dyr kan man finne, om dette interesserer, her. Det er en god liste som viser hvilke firmaer som utøver denne forhatte praksisen, og hvilke som ikke gjør det.

 

Hvorfor har det seg sånn at det er kosmetikk- og tannhygienebransjene som er værst på å teste sine produkter på dyr? Er det så mange skadelige ingredienser i tannkrem og maskara? I såfall, hvorfor ikke bytte ut disse ingrediensene med mindre skadelige stoffer?

Likestilling

Veldig mange er opptatt at menn og kvinner skal ha det likt. Jeg er helt enig at kvinner og menn i samme stilling skal tjene like mye, for det er jo bare idiotisk at dette ikke alltid er tilfellet, men nå som det må være minst 25% kvinner i et styre, får ofte kvinner jobb kun fordi de er kvinner, mens en mann som faktisk er kvalifisert til jobben må vike for kvinnen.

 

Det mange feminister prøver på, iallefall er det den virkningen det har, er at kvinnen skal ta over den rollen mannen har hatt de siden mennesket først reiste seg opp på to bein.

 

Er dette like feil som jeg syns det virker?

Banning

Jeg har fått høre at jeg har en tendens til å kanskje ha litt for dype innlegg, som kan være vanskelig å svare på, så jeg har finni ut at jeg skal prøve å ikke være så alt for dyp framover. Derfor tenkte jeg at jeg skulle spørre om folk har non formening om hvorfor man får ut mer aggresjon av å banne, for eksempel når man får vondt, så "hjelper" det mye mer å banne enn å skrike "FILLERN". Hvorfor?

Lengde

Mange klager på at livet er for kort til å gjøre alt man har lyst til, men livet er det lengste noen noen gang har opplevd, så man må bare lære seg å utnytte den tia man har, og oppleve det man kan så lenge man lever.

Peace out

Frihet

Er vi så frie som vesten vil at vi skal tro at vi er? Jeg har tenkt litt på dette, og man er faktisk ikke det, uansett hvor mye man liker å tro det. For de av dere som har sett stand-upshowet "Th Axis Of Evil" fikk dere med dere han ene, som er halvt iransk eller no sånt no. Han fortalte om at han hadde sendt en mail til en kamerat, og på kødd sagt at han viste om når neste store terrorangrep skulle skje på amerikansk jord, dagen etter var mailadressen hans sletta. Hva forteller dette? Greit at regjeringene vil hindre terrorangrep, men til syvende og sist er det faktsisk vår (vestens) feil at de starta med det til å begynne med, men hva skjedde med friheten vår? Må virkelig vår frihet og vårt privatliv gå tapt for at regjeringer skal stoppe angrep man sjøl er skyld i at skjer?

 

Seinere i år begynner alle norske internettleverandører begynne å lagre all trafikk over internett, da inkludert alt av mail, til og med smser vil bli lagret og gått igjennom. Dette er en lov som blei innført i EU i 2005 om jeg ikke husker helt feil, og de sier at det er for å ta kriminelle, da i hovedsak terrorister, men hva med flesteparten av oss som ikke er terrorister? Skal ikke vi få lov til å være like frie som folk som har levd før oss?

 

Overvåkning er noe det blir stadig mer av, og i land som USA er det til og med overvåkningskameraer i gatene, det er kun de minste og mørkeste bakgatene som ikke er overvåka. Greit at det er for å ta kriminelle, men hva med oss som ikke er det?

 

Hvorfor kan man ikke begynne å installere overvåkningskameraer i alle hus og bygg med en gang, så vi slipper å sitte å grue oss til vi totalt mister friheten vår? Det er greit at de gjør disse tingene for å ta kriminelle, men hva med oss andre?

Gutter og rosa

Et stort fenomen, spesielt i Oslo og bygder og byer ikke så alt for langt unna Oslo, er at gutter stadig oftere går med ekstremt feminine farger, som da for eksempel rosa. Greit at mange liker at gutter kan vise sine feminine sider, men er ikke det å dra det litt langt? Hva mener du om gutter og rosa?

Menneskets opprinnelse

Hvor kommer vi fra? Opp til flere religiøse mennesker mener at vi blei skapt av en gud for litt over 5000 år sia. Iallefall Jehovas Vitner, de mener det at bibelen er til å stole 100% på fordi den forteller nøyaktig informasjon om hvordan jorda blei til. Det jeg lurer litt på da er hvordan har det seg da at man har finni 10 000 år gamle menneskesjeletter, for ikke å snakke om flere hundre millioner år gamle dinosaursjeletter.

 

De samma menneskene sier det at Adam og Eva var de første menneskene på planeten vår. Hvordan har det seg da at etter at en av ungene dems har drept sin bror, drar han til den nærmeste landsbyen og gifter seg? Er ikke bare dette nok til å få dem til å tenke? Dette står jo faktisk i dems hellige skrifter.

 

Andre mener at evolusjon har vært til stede, men menneskene har aldri utformet seg fra noe annet. Det jeg da lurer på er: Dukka det opp mennesker over hele planeten sånn helt uten videre? Er ikke det litt i merkeligste laget?

Sko

Jeg har blitt veldig glad i et spesielt skomerke, av den grunn at det er sko man kan bruke til alt, enten det er fjellklatring i Kenya, eller på Jøndalen for den saks skyld, eller bare å tusle rundt i alt slags vær og miljø. Men det er bare et sted i Tønsberg som selger dette skomerket. Hva gjør man da når man har sko som som er så godt brukt at de har mindre såle enn bakken selv, og virkelig trenger nye sko? Jo, man må vente til mai på årets kolleksjon, iallefall hvis man har skostørrelse 12-13 (45-47) som jeg har, eller høyere. Hvorfor kan man ikke iallefall bestille inn så man har sko i alle størrelser for hele året fram til neste års kolleksjon kommer? På jobben min bestiller vi ikke inn griller sånn at vi har ut juni, vi bestiller inn griller så vi har for hele grillsesongen, og det syns jeg virkelig at klesbransjen burde lære av hagemøbel/blomst/grillbransjen!

Verdt å se

Dette er den nest beste dokumentaren som noen gang er laga. Enten du aldri har hørt no metal i det hele tatt, ikke liker metal, eller ikke hører på annet enn metal, så er dette en film verdt å se. Spesielt hvis du ikke skjønner hvordan folk kan gå rundt å høre på dette bråket, så viser denne filmen deg hvorfor.

Kulturforskeren Sam Dunn er en såkalt "metalhead", og har lyst til å vise folk hvorfor han og andre som han, meg inkludert, hører på dette bråket som aldri har vært likt av massene noen gang. Han går inn i metallens hjerte og sjel og ser på metal fra innsiden. Uansett hva slags film- eller musikksmak du har er denne filmen absolutt å anbefale.

Livets sirkel

Man blir født, man vokser opp og mister kanskje etter noen år sine oldeforeldre som man egentlig aldri blei så alt for godt kjent med. Etter en god del år har man gjort seg ferdig med barnehage og er godt i gang med utdannelse, noen er kanskje også kommet seg forbi det og har begynt i fast jobb, så mister man også sine besteforeldre. Det går enda en del år, og man jobber døgnet rundt, men klarer alikkavæl å møte den rette, få barn, for så å finne ut etter en del år at det faktisk ikke finnes en person man er skapt for å leve ut et helt liv sammen med, så man skilles kanskje hvis man har rukket å gidte seg, så forsvinner også foreldre ut av det stadig voksende familiebildet. En god del år går igjen forbi, barna blir eldre og begynner å gjøre sine egne erfaringer med å finne den rette, og får kanskje også barn, som gjør at du plutselig har blitt en besteforelder. Så starter man å miste stadig flere venner, samtidig som man begynner å bli dårlig selv. Dine eldste barnebarn har kanskje rukket å begynne å formere seg de også, før man etter enda noen år dør selv. Kanskje aleine i et støvfult aldershjem, eller på gangen i et sjukehus, eller kanskje man faller om i hjemmet før man har kommet  seg så lang.

Bloggtreff

Hvis du syns tanken på et bloggtreff høres interessant ut sender navn og bloggadresse til bloggtreff@hotmail.com, så vil du få brukernavn og passord tilsendt innen ikke så alt for lang tid.

Filosofi

Det å filosofere er morro, og da spesielt over livet, meningen med livet og alt som følger med, så derfor tenkte jeg at jeg skulle gjøre akkurat det.

 

Før selve livet:

Er vi planlagt lenge før våre foreldrene tenker på oss? Er det noen som bestemmer hvordan vi skal se ut? Hvis det er det, hvorfor er da designeren så slem mot noen og snill mot andre?

 

Selve livet:

Er vi virkelig de vi tror vi er? Er vi i det heletatt? Det er flere forskere som mener at en drøm om et helt liv varer i under et sekund, kan det hende vi bare er en del av et sekund i en skapnings drøm? Er vi det eneste livet i universet? Har vi en skjebne? Leder alt vi tenker og gjør samma veien uansett, eller er det tilfeldighetene som styrer alt?

 

Etter selve livet:

Blir alt svart, eller kommer vi til himmelen\helvette og blir der i all evighet? Ville ikke det i såfall vært veldig kjedelig?

 

Sleng inn non tanker du også.

Skikkelig mann

Hva vil det si å være en skikkelig mann? Vi snakka litt om det i natt nemlig. En god kamerat, som aldri hadde rørt hverken røyk eller snus før han begynte her, stod ute på verandaen med snus under leppa og røyken i kjæften, ikke at han klarte å gå rett i det heletatt etterpå, skulle faktisk tro han var sterkt beruset av alkohol, men mens vi stod der ute på verandaen prøvde han å trekke ned for første gang, men som de fleste andre, så hosta han som bare faen med en gang, og da sa han:

"Jeg er ikke skikkelig mann når jeg ikke klarer å røyke ordentlig en gang!"

Han klarte faktisk å trekke ned uten å hoste neste gangen han prøvde, men det jeg da kom til å tenke på er:

"Er en skikkelig mann et nikotinvrak?"

Hva er egentlig en skikkelig mann? Er det en mann som står utpå et jorde med snekkerbukse og en halv meter lang rørleggersprekk og ølmage, kaffen i hånda, snusen under leppa og rullingsen i kjæften? Eller er det kanskje en person i trange bukser, midtskill og bånd, med buksa oppi sokkene og treningbaggen under armen som begynner å grine hvis han får en liten flekk på buksa?

Hva mener du er en skikkelig mann?

Overfladisk og selvopptatt

De siste tiåra har vi blitt ekstremt overfladiske, og det blir nesten værre dag for dag. Uansett hva du sier, så er du faktisk det du også. Heldigvis er ikke alle like ille. Det å være overfladisk går hånd i hånd med egoisme, for jo mer overfladiske og opptatt av oss selv og vårt eget utseende vi blir, jo mer egoistiske blir vi.

 

Folk (iallefall i rike land, som da for eksempel Norge) bruker mer og mer penger på klær, og kaster gjerne like mye klær enn de kjøper, for et plagg kan jo ikke brukes i mer enn et år eller to, for da er det jo ikke "in" lengre. Klærne skal helst koste skjorta, og  hvis du bruker en lønning på å kjøpe et par plagg, skal du helst ikke ha rå til noe annet den måneden. Sminke er noe som har brukt i alle tider, iallefall av kvinnfolk, men de siste åra har stadig flere menn dratt fra en ting som var helt vanlig i Frankriket på 1700-tallet, de har begynt å sminke seg de også. Folk må få lov til å gjøre hva de vil, men jeg, og flere andre jeg har snakka med om det sier seg også enige i at gutter som sminker seg, faktisk mister en god del respekt bare ved å vise seg offentlig med sminke.

 

Aldri før har vi slanka oss så mye som nå, men aldri har vi veid så mye som nå heller. Hvorfor er det sånn? Mange venner av meg trener nesten hver dag, og jeg skjønner ærlig talt ikke hvorfor, hvorfor ikke bare begynne å spise litt sundere?

 

Hva skjer egentlig med hygienefanatismen? Selvfølgelig er det jo greit å ta en dusj om dagen, men to-tre om dagen? Er ikke det litt ekstremt? Og i dagens samfunn er det stadig flere som får tvangstanker, så de kan ikke ta i noe andre har tatt på uten å vaske henda såre etterpå. Er ikke dette et tegn på at vi burde roe ned den ekstreme hygienefanatismen i vestens samfunn?

 

Stadig flere folk blir redde for å bli litt skittene på klærna sine, da selv den minste lille flekken kan forårsake kraftige depresjoner og angstanfall. Det er i sånna tilfeller man får lyst til å si:

 

"Hvis oldefaren din hadde sett deg nå så hadde han vært flæv over å være i familie med deg!"

Hva er meninga med livet?

For en god stund tilbake kom ei dame fra Jehovas Vitner bort til meg og spurte om jeg var kristen, og siden jeg er så ærlig som jeg er så sa jeg nei, men hu sa at jeg burde lese igjennom denne (så ga hu meg et lite hefte) hvor det stod om meninga med livet, så kanskje jeg klarte å se lyset etter å ha lest igjennom den.

 

Jeg satt på togstasjonen og venta, så jeg så ikke hvorfor jeg ikke skulle begynne å lese. Når jeg hadde kommi meg igang blei jeg faktisk overraska over hvor bra det var.  Første kapittel hadde veldig mange utrolig bra filosofiske både spørsmål, og faktisk ganske mange alternative svar til et livsviktig spørsmål, hva er meninga med livet. Det som var så bra med dette første kapittelet var at det fikk deg til å tenke skikkelig.

 

Hva er meninga med livet? Er det bare å reprodusere seg selv og føre menneskerasen videre? Er det å skape noe som kan hjelpe andre? Er det det å hjelpe folk som trenger det? Er det å be? Kanskje det er å tilbe gud og gå til krig mot folk vi ikke liker i hans navn (det tror iallefall visse presidenter i USA)?

 

Jeg tror meninga med livet er, depresivt som det høres ut, ingen verdens ting. Jeg tror vi er her ved en tilfeldighet. Jeg tror at vår trang etter å ha noe å tro på har hindret vår utvikling som rase, og jeg tror vi hadde vært mye lenger på de fleste områder om det ikke hadde vært for religion, men det er det jeg tror, og jeg respekterer selvfølgelig at andre ikke tror det samma.

 

Hvis man vil ha en mening i livet så kan man selv velge hva det skal være, ikke la andre velge det for deg. I mine øyne skal meninga med mitt liv å ha det gøy og oppleve så mye man bare kan så lenge man kan. Å leve hver dag som om det er den siste, for du veit aldri hva som kan skje! Selvfølgelig er det viktig å se framover også, men det er også viktig å kunne leve i nuet!

 

Hva mener du er meninga med livet?

Egoisme

En lærer av meg sa noe som ikke er så dumt i stad. Jeg husker ikke ordrett hva han sa, men det lød no alla dette:

"Ja, jeg er en egoist, det gjør nesten litt vondt å si det, men vi er alle noen store egoister hele gjengen"

 

Dette fikk meg til å tenke, hva om ikke det hvite manns egoisme og maktgalskap hadde vært til, tenk på hvor mye bedre verden hadde vært å bo i. Hvordan hadde verden hvert om ikke vi hadde vært her? Vi har jo vært de verste i historien til å dreppe og ødelegge.

 

Ta for eksempel alle de forskjellige kulturene som har vært opp igjennom tidene som ikke lenger eksisterer, eller er på randen til å bli utrydda, bare på grunn av oss. Det beste eksempelet på dette er vel kanskje indianerne. Når den hvite mann først kom til Amerika blei de tatt imot med åpne armer, de aller første som kom var sjuke, dårlige og døende, og hadde det ikke vært for indianerne hadde ingen av dem overlevd i det heletatt. Etter dette kom det stadig flere hvite menn som ville sjekke ut dette nye landet som hadde så mye vi bare kunne ta av. I underkant av 10 år etter at den første hvite mann kom til Amerika var det helt greit å jakte på indianere, og etter 30-40 år hadde indianerne bare halvparten av det landet det hadde før "vi" kom. Områdene indianerne hadde å leve på blei mindre og mindre år for år, og den hvite mann syns jo det var greit. Syns han at han hadde for lite land drepte og jagde han bare vekk de nærmeste indianerne, også hadde han plutselig 10 ganger så stor eiendom.

 

Den verste perioden for dette stakkars folket var vel etter den store amerikanske borgerkrigen, da var det 2 hærer med vannvittig mange soldater, og de hadde ingenting og gjøre. Hva skulle de gjøre? Jo, de bestemte seg for å gjøre slutt på det store "indianerproblemet", og slakta ned nesten hver eneste indianer de så.

Indianerproblem? Hva var det egentlig de syns var problemet? Jo, de hadde ikke hvit hud, og de trodde de eide en hvit manns jord. Går det ann å tenke mer egoistisk?

 

Egoismen er vel like stor i dag, men vi ser den ikke like tydelig. Dagens største egoister vil jeg sette en knapp på at er pensjonistene, og det vil du fort skjønne om du får deg en jobb i en butikk hvor man må betale for posene. Jeg har jobbet i en bedrift, hvor vi tar betalt for posene, i mange år, og jeg er sikker på at jeg har hørt:

"1,50 for en pose er jo alt for dyrt! Dere er så gjerrige!!"

tusenvis av ganger. Det er da man får sinnsykt lyst til å svare så frekt man kan med en replikk alla:

"Det smalt jo fra rette rævva"

Bare synd at man ikke si sånt.

Rykter

Rykter kan være både morsomt, det kan være irriterende og det kan være ødeleggende. Jeg opplevde noe nå akkurat nå som kan kvalifiseres som en blanding av veldig morsomt og en liten smule irriterende. Også må jeg bare beklage at dette innlegget kan ha en smule dagbokfaktor over seg, men det skal nok ordne seg fordet. Annen informasjon som kan være greit å ha med seg før man leser videre er at jeg er singel, og det begynner å bli en liten stund siden jeg har klina med noen, merkelig info å få, men du skjønner poenget.

 

For noen dager siden hadde jeg besøk av ei venninne som jeg har hatt veldig lite kontakt med de siste åra, men som da kom på besøk fordet, som faktisk var utrolig koslig. Det som var litt kjipt for henne var at hu glemte igjen et par viktige eiendeler, da henholdsvis snus og headsett til mp3-spiller eller no i den duren der, så hu bestemte seg for å ta en tur innom i dag også, for å få henta disse tingene. Hu kom opp på rommet mitt og fant fram tinga hennes, også satt vi oss og prata en liten stund. Etter 2-3 timer bestemte hu seg for å dra, og hu spurte om jeg hadde lyst til å følge henne til bussholdeplassen, og som den gode vennen jeg er, så sa jeg jo selvfølgelig ja.

 

Vi kommer oss til bussholdeplassen og hører at bussen straks kommer rundt svingen, så vi gir hverandre en god klem, og kun klem, men akkurat i det vi står der og klemmer kjører en bil full av folk fra klassen forbi. Etter at hu kom seg på bussen gikk jeg til rommet mitt og halvsov litt fram til kveldsmat.

 

Når jeg kommer inn i matsalen for å spise roper en person (romkammeraten min faktisk) etter meg:

 

"Jasså, så du stod å klina med dama di på bussholdeplassen i stad?"

 

Det som da hadde skjedd var at de som kom kjørende forbi, hadde trodd at jeg og min venninne stod og klina, for så å ha sagt til store deler av folka på skolen (virka det som iallefall, for etter det ene spørsmålet kom resten av alle som var tilstede og lurte på hvem dama mi var). Så nå er det faktisk ingen som tror på meg når jeg sier at det bare var en venninne.

 

Dette fikk meg da til å tenke på hvor ille folk faktisk kan få det av et rykte som blir satt ut om det har ødeleggende innhold. For dette skjedde på rundt en time, hva om det hadde fått noen dager på seg til å vokse?

Kan nesten se det for meg:

 

Dag 1: "Kristian stod og klina med dama si på bussholdeplassen i stad."

Dag 3: "Kristian stod og fikk en blåsejobb av forloveden sin på bussholdeplassen for et par dager sia."

Dag 5: "Kristian hadde seg med kona på bussholdeplassen for noen dager tilbake."

Når man går på folkehøyskole med 50-100 personer døgnet rundt (noen steder til og med flere enn det også) så er det jo nesten selvsagt at det florerer rykter rundt om ganske mange, da selvfølgelig av forskjellige alvorlighetsgrader, og det er jo noe man nesten bare må regne med, men de fleste av disse er av så små kalliber at det ikke blir interessant om man legger til at en mann blei påkjørt og kasta 100 meter bort i gata av en diger traktor bak det ryktet originalt forteller om, men om det faktisk er et rykte som er av en liten størrelse, enten at noen har blitt sammen, men også litt mer alvorlige hendelser enn dette, så skal det faktisk ikke innom så alt for mange munner (om ryktet da treffer feil munner, til folk som er veldig flinke til å vri ekstra mye på sannheten, så trenger det vel egentlig ikke å treffe fult så mange munner) før den lille hendelsen har blitt til verdens undergang eller Jesu oppstandelse eller noe i den duren.

Sexgrenser

For de av dere som har vært innom bloggen hundrings de siste dagene har kanskje fått med dere hans sexgrenserinnlegg. Til nå 2 innlegg som har vært mye diskutert både på hans og andres blogger. Så jeg tenkte at siden mesteparten av dere som leser dette mest sannsynlig aldri har hørt om den bloggen, så kan jeg starte en egen diskusjon her.

 

Det det har vært mest debatt rundt er det med one-night-stands, om det er akseptert og hva folk mener om det. Som hundrings da mener så er dette noe man gjør om man kun er ytterst desperat og virkelig trenger å få seg noe, og som gjør dette har en tendens til å gjøre det rimelig ofte, så mange av dem kan da være det man på gata kaller for "ganske brukt". En annen ting han ikke leker med hele denne greia er da måten det som regel blir utført på, som han sier;

"Og da drikker jeg med drita full, finner en annen som er drita full og sammen finner vi et drita fullt sted hvor vi slenger oss rundt på et dansegulv med erotiske, tafsende bevegelser, før man hurtig blir enig om å dra hjem, og ha sex."

Jeg må si at jeg skjønner godt hva han mener, men jeg har ikke noe personlig imot one-night-stands, så lenge begge har lyst og ikke en av partene blir saksøkt for voldtekt dagen etter (det som da er skummelt og se på, for oss gutter iallefall, er statistikken for hvor mange gutter som blir saksøkt etter en one-night-stand kontra jenter som blir det), som skummelt mange blir selv om det kvelden før var frivillig fra begge to. Det som da igjen er skummelt er at man i fylla ikke tenker helt klart og man kan angre, men så er det jo heller rimelig få som faktisk blir tvunget til å drekke seg sørpe dritings (man har som regel litt selvkontroll, hvis man ser bortifra det med mengde alkohol man inntar, over ting som sex med fremmede og sånne ting før man blir helt sørpe dritings, men har man først blitt det, så er løpet kjørt, og hva som helst kan skje). Det er ikke bare angre man kan gjøre etter å ha gjort noe man ikke vil i fylla, for man tenkte kanskje ikke så alt for langt langt, er dette med beskyttelse, for hvis man da har truffet på en "godt brukt", så kan det være stor fare for at du har fått mer enn orgasme i løpet av natta.

 

Et annet tilfelle som også kan inntreffe er sex med venner. Jeg har vel egentlig ikke så alt for mye imot dette heller, så lenge begge er enige om at det er greit og at det er en frivillig fra begge parter, for om det ikke er det så kan det fort hende at man ikke er fult så gode venner dagen etter.

 

Hva mener du om disse tingene? Er det greit, eller er begge tingene bare tabu?

Den indre klokka

Hvordan kan man stille sin indre klokke? Jeg har iallefall store problemer med det. Det er en ting som går veldig i perioder, men hvordan man kan klare å overstyre disse periodene permanent klarer jeg bare ikke. Noen ganger klarer jeg ikke å stå opp før 10-11, selv med 2-3 vekkerklokker og dette kan være veldig kjedelig i perioder hvor man jobber en god del, som jeg (tro det eller ei) har en tendens til å gjøre. Nå for tia derimot,  så våkner jeg gjerne av meg sjæl mellom 06.30 og 08.05, selv om vekkerklokka står på 08.10, som da kan være veldig kjedelig, iallefall om jeg våkner veldig tidlig og skolen ikke begynner før 08.15.

Ungdomsopprør på høyt nivå

Undomsopprør ovenfor forldre er noe de fleste normale folk gå igjennom. Man nekter å høre på hva de har å si, og man tror man kan klare alt selv, men skjønner før eller seinere at det absolutt ikke er tilfellet.

 

Jeg kommer egentlig ganske godt overens med mine foreldre, men hver gang de (spesielt min mor) åpner munn og skal si noe, og da gjerne også samma tingen 10-15 ganger etter hverandre fordi de ikke tror du får det med deg, så blir jeg bare irritert, og det er få samtaler, som ikke ender med hevede stemmer og 2 illsinte og sinnsvakt irriterte personer som flyr i hver sin retning for å prøve å komme seg så langt unna hverandre som mulig. Jeg har for det meste jobba i påska, det da også for å slippe mas og kjas hjemmefra, men så hadde jeg fri fra jobben på mandag, og jeg hadde også fri fra skolen både på mandag og tirsdag, men ut på ettermiddagen på mandagen, selv om min kjære mor ikke var til stede, blei jeg bare dritlei hele gjengen der hjemme, så jeg måtte bare komme meg vekk.

 

Det jeg da kom til å tenke på var når mitt lille ungdomsopprør starta, og jeg kom til å tenke tilbake på når jeg var en liten kladd som fortsatt ikke hadde begynt på skolen, tror faktisk ikke jeg hadde begynt i barnehagen en gang (det må jo ha vært en grunn til at jeg flykta til min bestemor så ofte som mulig gjennom hele oppveksten), kunne vi ikke snakke med hverandre i det heletatt uten og bli blodrøde i ansiktet av irritasjon over hverandre begge to. Selv om det kanskje ikke er fult så ille i disse dager, så skal det ikke så mange ord til før vi plutselig har om å gjøre å slenge på røret først.

 

En ting jeg har lagt merke til er at veldig mange har et ekstremt godt forhold til sine foreldre (kanskje ikke begge, men iallefall en av dem), at man kan snakke med dem om alt mulig og fortelle alt man har opplevd og tenkt og alt sånn. Det jeg tenker når jeg ser slike ting er bare; hvordan orker man?

 

Er mitt forhold til mine foreldre veldig unormalt eller er det flere som tenker noe av det samma? Hvordan er ditt forhold til dine gamle?

Lykke

I går kunne man se det i alles øyne, folk smilte litt mer fordi det var sterk sol, litt over null, og snøen var på vei vekk. Heldigvis blei jeg bønnhørt og nå snør det igjen, så jeg må nok skuffe dere alle med å si at vintern heldigvis varer litt lengre!

Kristendommens opphav

Kan vel kanskje starte med å si at hatmail og drapstrusler kan mailes direkte til meg på griffus@gmail.com  Bortsett fra det så håper jeg at du kan kose deg med det jeg nå skal fortelle.

 

I påskens utgave av Tønsbergs Blad kom jeg over et innlegg fra en person som kommenterte et annet innlegg av en (mest sannsynlig en litt eldre) mann som sa det at verden har blitt så mørk og kald grunnet en generell avkristning. Han mente det at vi i norge burde gå tilbake til en "sann luthersk kristendom". Dette hadde da irritert personen som skreiv kommentaren jeg så, og han skreiv også det at han som skreiv først viser at han har "mangel på kunnskap om kristendommens vesen", og han viste også at han har rimelig peiling, jeg siterer:

"Ifølge ulike kilder har kristendommen sitt opphav i folkehistoriske myter fra førhistorisk tid, bl.a. egyptik religion og mytologi. Den var i begynnelsen derfor ingen ny religion, men et konglomerat av ulikehedenske forestillinger og religiøs praksis. Både buddhismen, mithraismen, horus-, Krishna-, serapis-,prometheus- og dionysoskultene, essenismen, manikeismen og den greske kynismen er alle eldre (!) enn kristendommen, men har alle så mange fellestrekk med denne at datidens mennesker hadde vanskelig for å skille gammelt fra nytt. Etterhvert overtok kristendommen de gamle hedenske merkedagene, symbolene, ritualene og kultstedene. Derfor er mange kristne kirker bygget over ruinene av hedenske templer og kristne ritualer er en blåkopi av hedensk overtro. Dette var selve årsaken til kristendommens umåtelig raske utbredelse for 2000 år siden.

Men det som var fundamentalt nytt i den fremvoksende tro, var den bokstavelige forståelsen av hellige skrifter og forvandlingen av mytiske fortellinger til sann historie. Her ligger årsaken til til at den nye tro ble en folkebevegelse. Men kristendommen ble pervertert og ødelagt og ambisiøse og maktsyke biskoper. Alliansen men keiser Konstantin i år 325 e.Kr. beseglet de neste 1500 år Kirken som falsk form, kunnskapsfiendtlig, grådig, intollerant, umdertrykkende, brutal og hensynsløs institusjon - i diamentral motsetning til evangelistenes Jesus og hans disipler.

For å nå sitt mål om maksimal utbredelse av denne vantro, gikk teologene ikke av veien for å likvidere motstandere, forfalske historieverk og hellige skrifter samt produsere nye under falskt navn, og de forårsaket trolig den verste katastrofe i menneskehetens historie da biblioteket i Alexandria ble stukket i brann 391 e.Kr. og nærmest 1 mill. uerstattelige manuskripter ble flammenes rov... Deretter ble landene kristnet med våpen. Slik kom terroren, frykten og undertrykkelsen til å bli troens kardinalkjennetegn. Denne kristne kulturarv er derfor ingenting og være stolte av, enn å si ta vare på; den drypper av blod og oser av løgn og menneskeforakt.

Kirken er fortsatt en fryktbærer, men dette er i dag tilslørt fordi prestenes kjortel ikke lenger er svart, presten ikke lenger er mann og biskopene er mer opptatt av miljø og homofil kjærlighet enn av himmel og helvete...

...Dersom religion skal fungere som en samfunnsstabiliserende faktor, må enten kunnskap undertrykkes eller dogmer tres ned over hodene på folk gjennom frykt og terror, slik Kirken har gjort det, og slik vi ser det i muslimske land og totalitære stater, for ingen steder er lovlydighet i folket større."

Jeg må innrømme at jeg syns han har et godt poeng, og han skriver etter dette at for at vi skal få et bedre samfunn hvor folk ikke er så kalde og sære (ingen er værre enn søkkrike oslofolk med hytte på Tjøme, tro meg!!) mot hverandre (jeg har faktisk lest opptil flere steder at vi nordmenn er kaldere enn noen andre, og det tviler jeg ikke på et sekund), så må man "innprente i befolkningen respekt for lov og orden og respekt for andre menneskers integritet". Han sier også det at grunnen til at vi er som vi er, er at vi er for frie.

Hva mener du må til for å "varme opp" iallefall den norske befolkningen?

Vestens possitive holdning til livet

Jeg satt og så på nyhetene sammen med min bestemor tidligere i kveld, og da slo det meg; Det er helt sinnsykt hvor mye vi lar media kontrollere våre tanker og handlinger.

Er det sult et sted er det i alt av medier i en uke, og etter det, selv om det kanskje det har blitt enda værre i det sultrammede stedet, så er det ingen som skriver, snakker eller tenker på det i det heletatt, kun fordi media har slutta å fortelle om det.

En annen ting jeg la merke til på nyhetene er at det er helt sinnsykt å mye negativt de forteller om. Det mest possitive var at et sted oppi nord, hvor det kun er litt over 1000 innbyggere, er utrolig mye bedre enn alle andre i landet, at vi er alt for dårlige til å vedlikkeholde, og skape nye, steder hvor barn og ungdom kan oppholde seg og trene og ha det gøy.

Vesten ftw! \M/

Plageåndene

Da jeg var ung og dum og fortsatt jobba på Plantasjen i Tønsberg (duh) hørte jeg på en helt annen type musikk enn jeg gjøre nå kan man si. Jeg var stor fan av Tønsbergs store sønn Ivar, også kjent som Ravi (Ivar baklengs), da spesielt hans aller beste sang igjennom tidene, Utadæsjæloplevelse, som jeg en gang i tiden kunne utenatt, ja, både jeg og Daniel gikk og sang på den hele tia. Det jeg da skulle fram til her er at plutselig på jobben i dag, helt uten videre, bøsta jeg meg sjæl i å synge på den igjen, og da begynte jeg å mimre litt for meg sjæl om en gang jeg og han satt i hjørnet i sofaen på ei hytte ved navn Jøndalen og sang og irriterte dritten ut av alle sammen. Da skal det val kanskje sies at vi begge var to små plageånder også, så vi kunne ikke hatt det bedre selv.

Dette var på tide kan man si

Det snør, det snør, tiddelibom.

Det er det det gjør, tiddelibom.

Nå snør det mye mer enn før.

Tiddelibom og hutte-meg-tu

 

Jeg er nok en av veldig få rundt her (på østlandet) som er glad for det, og ikke at det er så mye av det at det kommer til å være her om en time, men jeg krysser fingra for at det skjer som værmeldingsdamene har sagt, at det kan komme opp mot 20 cm med snø i natt og i morra. I mine øyne er dette absolutt på tide, for det lengste vi har hatt snø så langt denne vinteren var en morgen det var så mye som et par cm som var borte lenge før klokka slo 12 på formiddagen.

Alvorssamtalene

Når sjefen skal ha en prat, demper han alltid stemmen og sier:

Kristian, kom opp på kontoret mitt, jeg må snakke med deg.

Til tross for at jeg har jobba der i godt over et år, så blir jeg alltid like nervøs når han sier det, og hodet mitt fylles med grunner til at vi skal ta den praten:

Har jeg gjort noe galt? Kommer han til å være sur? Kommer jeg til å få sparken? Hva er det jeg har gjort galt? Var jeg for kjapp til å betjene kunder i kassa i stad?

Heldigvis er det som regel alltid samma greia:

Når kan du jobbe? Greit om du jobber hver dag? Du trenger vel pengene, så jeg setter deg opp så mye som mulig! Jobber du mye i Stavern?

Et par pessimistiske tanker

What if God was one of us? Ville han da vært Gud, eller bare et vanlig menneske?

Why do birds sing when your near me? Fordi de synger hele tia ellers også.

Overbefolkning

Jorda har vært full av mennesker i mange år, og Moder Jord har passet på at det ikke har blitt for mange av oss ved hjelp av sykdommer i tillegg til vår egen grådighet og maktgalskap, men de siste århundrene har tallet på mennesker eksplodert, og naturen har hatt problemer med å holde menneskelige befolkningstall nede på grunn av at vi har funnet ut at hygiene er bra, og vi finner stadig nye kurer til sykdommer. Moder Jord lager stadig nye sykdommer som blir vanskeligere og vanskeligere for oss å utrydde, som da for eksempel hiv/aids, og vi har alltid hatt problemer med tuberkulose og slike sykdommer, selv om vi stadig klarer dem bedre.

 

For ikke så alt for mange århundrer siden var man gammal når man nådde 50, men i dag er man da kun halvveis, og livet blir stadig lengre. Da sier det seg jo selv at vi bare blir fler og fler, og plassmangel blir stadig et større problem. Et annet stort problem er når store land skal industrialiseres, og befolkningen moderniseres. Et godt eksempel på dette er da Kina, hvor stadig fler har lyst på minst en egen bil, for de har jo oss i vesten som eksempel, hvor vi gjerne har kanskje både 3 og 4 biler hver. Dette er noe mange her i vesten ikke vil at de skal få lov til, men er det ikke litt feil å si at de ikke kan få lov til å ha det som oss? Greit at det kommer til å skada naturen enda mer, men hva om vi samarbeider med dem om å få til helt geniale kollektivtilbud over hele verden? Det ville blitt mer busser og sånt på veiene over alt, men antall biler ville sunket betraktelig, rushtrafikk ville blitt et mindre problem, og man ville kanskje minket den store "køkulturen" som råder her i vesten.

 

Hvordan kan man få igjennom en slik idè? Tror nok det kan bli ganske vanskelig, for det blir for de fleste statsoverhoder rundt omkring, alt for mye arbeid og utifter, så man kan heller bare nekte dem import av biler, som fortsatt i mine øyne blir feil.

Kjært barn har mange navn og sånt

På jobben i dag kom jeg til å tenke på en ting, sjefen har faktisk lagd et eget kallenavn til meg, og da tenkte jeg at jeg skulle prøve å få samla alle mine kallenavn på et sted. Alle tinga jeg kommer til å føre opp nå er navn folk fortsatt bruker.

Navnene blir stilt opp i kronologisk rekkefølge etter når de kom til verden.

 

Navn:	Hvem startet å bruke navnet:	Når:
Kristian	Mamma og pappa	i underkant av 20 år sia
Grifftun	Karlsen og Aanerud	7-8 år sia
Griffus	Folk jeg hengte med	6 år sia
Kissi	Sjefen	Sommern 07
Kissa	Oddy	I løpet av skoleåret

 

 

En annen litt morsom ting som skjedde på jobb i dag (det skjedde vel egentlig ikke, jeg bare leste det) var når jeg satt og spiste. Jeg satt og leste i avisa, og da så jeg et litt artig utsagn;

Det har vært 3 store menn i verden, Jesus, Elvis og Alice Cooper. Jesus er den eneste som ikke har kommi på forsiden av Rolling Stones Magazine. (Det var ikke helt sånn det var, men jeg har bare tatt det etter hukommelsen)

 

Egentlig ikke sånn "Woah"-greie, men jeg syns det var litt artig fordet!

Familiemiddag

Under middagen med familien i går begynte vi å diskutere hva som kom først av høna eller egget, og det var da min kjære søster og meg selv som blei mest akktive i denne diskusjonen. Når diskurering var på vei til å gå over i krangel brast jeg plutselig ut i latter, for jeg skjønte hva vi argumenterte mot hverandre med. For å gjøre en lang samtale kort så lød det slik:

Meg: Høna kom først, for hvis egget hadde kommi først, hvem skulle da ha værpa egget og fått det til å klekke?

Min søster: Feil, høna må jo ha kommi først!

 

En annen morsom ting som kom fram under denne middagen var noe en lærer av min søster (som er kjent for å være sinnsykt morsom) hadde fortalt. Han hadde nemlig funnet ut den beste måten å finne ut hvem som er mest glad i deg av bikja og kona di.

Først får du bikja di til å legge seg i bagasjerommet på bilen, så overtaler du kona di til å gjøre det samme. Du setter det på verandaen og slapper av med en kald pils eller ser på tv eller no sånt no i en times tid, for så å åpne bagasjelokket igjen. Hvem er da mest glad for å se deg?

Savn

Noen ting man savner veldig etter å ha gått på folkehøyskole en stund er en dramafri hverdag, senger som er breiere enn 50 cm, penger, måltider som ikke består av 90 % brød, ordntlig metal (som ikke inneholder keyboard eller synth), et rom som kun er ditt eget og ingen andres og din egen musikk, eller musikk som  du liker å høre på, istedet for andres musikk som du ikke hører på i det heletatt (som f.eks. techno).

 

Noen ting man savner etter å ha vært en liten stund borte fra folkehøyskolen er alle folka fra folkehøyskolen (selvfølgelig noen mer enn andre, men også hele fellesskapet), det å ikke jobbe, gitar (har ikke giddi å dra med noen av mine hjem), trommesett (har ikke giddi å ta meg råd til et enda), bandmodulen og selvfølgelig biljardbordet.

Et par pessimistiske tanker

What if God was one of us? Ville han da vært Gud, eller bare et vanlig menneske?

Why do birds sing when your near me? Fordi de synger hele tia ellers også.

Tattis

Å skaffe seg en "tattoo" er et stadig større ønske hos stadig flere folk, men ikke alle tør å markere seg for livet. Jeg skal skaffe meg en tattis, men den jeg har hatt lyst til å ta, men aldri fått tatt meg tid til å ta er det en jeg kjenner som allerede har på akkurat samma stedet som jeg har lyst på den, og en annen kammerat har tenkt på akkurat samma greia, ikke helt på samma stedet, men ikke langt ifra. Er det da man driter i det? Jeg er litt usikker, men jeg har også fått en annen idè, men jeg klarer ikke å tegne den selv, et problem mange møter på, men i motsetning til mange har jeg veldig lite lyst til å ta en en annen har, så jeg kommer aldri til å ta no tribalgreier, for det er det alt for mange som har. Noen som har non forslag? :P

Irritasjon og personangrep

Irritasjon er egentlig en artig greie. Det kommer, og du blir dritforbanna på en person eller ting eller et eller annet, så, 5 minutter etterpå har du glemt det hele. Iallefall når man er på jobb, og ikke jobber med en fyr jeg jobber med. Han starta for snart et år sia sammen med 2 andre, og mot slutten av sommerferien sa sjefen at av de 3 som fikk sommerjobb, var han den eneste som ikke ville få fortsette selv om han er sønn av en som jobber der, og fy faen å han blir dulla med. Hver gang han kommer på jobb må morra ta pause for å lage mat til ham, og fyren er 17 år.

 

Første gangen jeg jobba med han var jeg ansvarshavende, og det var vel andre eller tredje dagen hans, og han dreiv å prøvde å sjefe over meg hele kvelden. Sinnsykt irriterende! Han jobber alltid i kassa, men flere av oss ansatte har skjønt at han burde ha blitt forklart litt mer ordentlig hva det å stå i kassa går ut på, for det virker ikke helt som om han har skjønt foskjellen på å stå i kassa og å være på gølvet. Om han står aleine i kassa uten noen andre ansatte i nærheten, tilbyr han hver eneste kunde å bære tinga ut i bilen for dem, noe som iallefall jeg hadde tatt som en liten fornærmelse.

 

Seinest i dag når jeg hadde spist og hu som starta tidligst i dag og så mye som 2 timer før denne surrete 17-åringen skulle gå å spise, mente da denne surrete duden at siden han var sulten, var det bare riktig at han skulle gå å spise først, og dette mente da selvfølgelig også morra at bare var rett og rimelig (da sikkert fordi hu allerede hadde spist). Tidligere på dagen hadde han kjefta på alle som jobba bortsett fra morra si, fordi vi ikke ville ta kassa for han sånn at han kunne gå rundt i butikken og snakke med kjentfolk, noe som gjorde han irritert, og egentlig oss også, fordi han faktisk mente at det bare var teit av oss og ikke ta kassa for ham.

 

Men nok personangrep på en stund. Egentlig ganske slækk måte å få ut litt aggresjon på (å blogge det altså), men kanskje ikke det snilleste ovenfor personen det faktisk går ut over (jess, jeg er iallefall klar over hva jeg gjør galt, selv om det ikke stopper meg fra å publisere denne bloggen).

Musikksmak

Vi har en ganske artig musikklærer, hu er veldig glad i klassisk, jazz og generelt rolig musikk, og liker da selvfølgelig ikke min musikksmak (jeg hører da for det meste på metal). Det som er så artig med henne er at hu mener at alle burde respektere det at alle er foskjellige, og ingen liker akkurat den samma musikken, men er det noe hu ikke takler uansett, så er det at folk enter ikke liker den musikken hu liker (skulle sett henne her om dagen, det var en som sa at han ikke liker klassisk musikk fordi det er for kjedelig, og da flippa det helt for'a), eller at folk liker metal (hu kom innom en gang når vi øvde inn Metallica's Fade To Black, så leste'a teksten, som ikke er av den muntreste varianten, og da begynte hu å spørre om hvorfor vi, som ikke har hatt en vond og grusom barndom, kan høre på sånn musikk, også begynte hu å prøve å "konvertere" oss over til sin musikksmak, som rett og slett bare blei komisk, for hu dreit seg så sinnsykt ut. Ikke at hu klarte å skjønne det selv da men). En ting vi har prøvd å forklare for henne veldig mange ganger er det faktum at metal faktisk er en av musikksjangrene der ute som har mest budskap i sangene, selv om, ja det er band, som f.eks. Cannibal Corpse, som ikke har de dypeste tekstene, men som hu har sagt så alt for mange ganger; FOLK ER FORSKJELLIGE!!

Høytid

Før du leser dette vil jeg at du skal vite at jeg har full respekt for troende folk og religion generelt.

Hadde det ikke vært for kristendommen så hadde vi ikke hatt på langt nær så mye fri som vi har i dag pga alt som skal feires i det kristne året, men hvorfor har det seg at "mainstreamen" kun tar tak i noen av disse "høytidene"? Eller det er vel bare en kristen høytid som alle, kristne eller ikke (med mindre de tilhører en annen religion), "feirer", menlig jula. Jula starter, iallefall på Plantasjen der jeg jobber, i midten av september. Da begynner butikker å prøve å lure folk til å kjøpe dritstygge feite menn i røde frakker, og lys som er helt like de de kjøpte i fjor, og det værste med det hele er vel kanskje at alle faktisk kjøper disse stygge feite halvgamle pedofile gubbene som liker å ha småjenter på fanget. Jeg har aldri vært flink til å kjøpe gaver til venner og kjente, og jeg må inrømme at jeg ikke skjønner helt vitsen heller, trenger man virkelig å kjøpe ting til folk for å vise at man er der for dem? Er det ikke bare nok og være der når de trenger noen å støtte seg på eller å snakke med?

Mens alle butikker og bransjer (med unntak av boligbransjen) er helt paniske etter å tjene seg rike på feite gubber i jula, er det faktisk bare en bransje som klarer å håve inn penger på andre kristne helligtider også, nemlig sjokoladebransje, da i hovedsak Nidar, med sinnsykt god og overprisa marsipan og sjokolade, som blir solgt både i jula og i påsken, samma produkt, bare at det blir pakka om i gult når de ikke får solgt mer etter jula.

Men hva var det som fikk ikke-kristne til å tenke tanken om å tjene penger på disse kristne årstidene til å begynne med? Det hele startet vel kanskje med en kristen mann på 1500-tallet om jeg ikke husker helt feil (tror faktisk han var en prest eller munk eller no sånt no), Nicolas, senere kåret til helgen av en eller annen pave, som gikk og ga fra seg ting og tank, i hovedsak til små barn, men dette var det et stadig voksende selskap i USA, som faktisk måtte ha kokain i sitt produkt i starten for å få folk til å bli avhengige av det, som på 1930-tallet fikk en svenske til å ta tak i denne presten fra 1500-tallet og lage et bilde av han som alle kunne bli glade i, og dette er noe de klarte med glans. Her i Norge har man jo faktisk hatt nisser en god stund lengre enn det også, men det var små plageånder som stjal og lagde faenskap, ikke helt det samme kan man si.

Jula feires jo egentlig for Jesus, som mange tror blei født på denne tiden, forsi det blir sagt i en bok som blei satt sammen i Roma av en eller annen keiser der som ville at folket skulle ha noe betryggende å tro på for prøve å øke trivsel i Romeriket. Det folk tolker veldig feil i denne boken er jo faktisk det at hvis man leser de forskjellige evangeliene (som er helt foskjellige med unntak av hovedpersonen og de som var nærmest han), så forteller de på foskjellige måter, i to helt foskjellige versjoner, at han blir født først i et hus, og tre visemenn står å ser på, og så, 20 år senere blir han født i en stall med en gjeng gjetere stående å se på. Det jeg da egentlig skulle fram til, er da et spørsmål; Hva har en feit, gammal, småpedofil mann med Jesu fødsel å gjøre?

I USA har man faktisk klart å få inn en kanin som gir små barn egg i påska. Denne kaninen skal da representere det at Jesus døde og sto opp igjen. Er det noen andre enn meg som ikke helt skjønner disse sammenhengene?

Hvafforno?

Da har det virkelig skjedd!! Helvette har fryst over, og dieselprisene har økt til over bensinprisene, som vist på bildet fra Larvik "city".
Det er kanskje ikke det beste bildet, men du kan iallefall se prisene.

Når man ser på disse prisene, som er en god del dyrere hva jeg kan huske at de var i de "gode, gamle dager", så kan man være glad om man satser kollektivt, som meg, eller på biler som Mini, som jeg skal bare jeg klarer å prøve meg på teorien igjen, som er betraktelig billigere.

No. 1

Da har nok desverre jeg også gitt meg ut på denne bloggegreia, ikke at jeg skjønner vitsen, men kjekt å ha noe å finne på når man kjeder seg og man er lei av Facebook!

For en gang for lenge, lenge sia (ca 2 år eller noe i den duren), satt Kristian (jeg) og de andre i klassen som gadd å møte opp før lønsj(som i min klasse faktisk var ganske få, egentlig ganske utrolig at jeg var der sjøl) og fikk en oppgave i enten norsk eller samfunnsskap eller noe i den duren. Dette prosjektet fikk vi to (fri)dager til å fikse, og oppgaven lød som følgende; Dere skal lage en musikkvideo. Vi bestemte oss da for å møte opp i kjærka ved meg, hvor jeg og resten av Znerk (bandet jeg da spilte i) pleide å øve i når vi følte for det (vi spilte selvfølgelig ikke i selve kjærka, men i bomberommet under), for å spille inn en musikkvideo til en slækk låt av Rammstein. Vi filma at vi "spilte" sangen, og no tilfeldige greier vi kom på i farta.

Selve videoen blei ikke den beste jeg har sett, men den var faktisk nok til en 6'er, selv om det var noen små gigantiske feil gjort av oss, som f.eks. så fant vi ut at trommemiming er veldig vanskelig for en person som nesten aldri har sett et tromme sett før, og iallefall ikke tatt i et, også var det selvfølgelig litt dårlig skuespill av oss alle, da er vel kanskje jeg et prakteksemplar, for når jeg blir slått ned og faller i bakken så har jeg det værste gliset på trynet!!



Hvis du går inn på last.fm kan du faktisk laste ned noen av Znerks største hiter! Helt gratis!