Hytte

Jeg har nå vært hele uka på hyttetur med skolen. Vi sov på KRIK Høyfjellsseter. Et sted som, fra utsiden, minner om en veldig stor hytte, og da blei det jo naturligvis også snakk om hytte, og det har jeg også diskutert med flere tidligere også.



Hvordan skal en hytte være? Skal det være som hjemme, bare på fjellet, eller skal det være et sted med en helt egen sjarm hvor man kan slappe av fra hverdagens sus og dus?



På min families hytte er det hverken vann eller strøm (ja, det vil si at det er utedass som er det valgte stedet og gjøre fra seg ekskrementer og slikt), noe noen er enig med meg i at det burde være på en hytte, mens andre ikke.



Det jeg da lurer på er;

Hvorfor dra langt hjemmefra for å gjøre akkurat det samme du hadde gjort hvis du hadde vært hjemme, se på tv? Hvorfor ikke bare slippe å bruke masse penger på bensin, for ikke å snakke om å kjøpe stedet og bare bli hjemme istedet?



Jeg mener at det ikke burde være hverken vann eller strøm på ei hytte, for det er jo en helt egen sjarm ved det. Det kan nok kanskje ha noe å gjøre med at det er ei sånn hytte jeg har vokst opp i også, men jeg syns det bare er unødvendig å dra til et sted som er helt likt hjemme bare at det ser litt mer gammeldags ut fra utsia. Det er jo greit at man kanskje kan bruke litt ren energi, som solcellepanel eller vindkraft til å ha leselys og slike ting, men man kan jo også benytte seg av den gode gamle oppfinnelsen, lommelykta, som nå også er å få tak i som en feste-på-hodet variant.



Hvis man har en hytte som, innvendig, er akkurat som stua hjemme, er det da bare for status? De fleste som har hytter med full strøm og innlagt vann og hele greia har sjeldent mer enn en time å kjøre for å komme seg til hytte, som for flertallet av befolkningen betyr, ikke så alt for langt uttafor byen man bor i, mens mange av de som har, i mine øyne, ei skikkelig hytte, hvor man faktisk ikke får alt på sølvfat, gjerne har litt lengre å kjøre. Hvorfor er det slik? Jo, for at man kan si til venner og kjente at man skal på hytta i helga, for har man hytte betyr jo det ofte at man har noen kroner til overs, og da trenger noe mer å bruke penger på, som da betyr at det som oftest kun er for statusens skyld.



I mine øyne er ikke ei hytte ei hytte før man er på fjellet og (helst) har masse snø rundt seg store deler av året (man kan vel kanskje ikke det nå lenger, for vintern blir jo bare svakere og svakere?!?).



Hva er egentlig dette med å skulle ha en hytte med egen strandlinje? Er man ikke avsosiale nok fra før av, om man ikke skal lukke seg inne for seg sjæl selv når man er på stranda? Hvor avsosiale skal vi nordmenn bli før vi egentlig skjønner at nok er nok?



1. Hvor mener du at en hytte skal være?

2. Skal man ha alt man har i stua hjemme i hytta si, eller skal hytta være noe eget?