Trist

En begravelse er triste greier, og da spesielt om det er til noen som har betydd mye for deg opp igjennom hele oppveksta. En ting som er enda tristere derimot, er når begravelsen er full av folk som begynner å dra en god del på åra, eller bare rett og slett er tonedøve, som jeg iallefall hadde inntrykk av at så godt som alle som var i bgravelsen jeg var i her om dagen var. Ikke no vondt ment mot noen, men pensjonister som synger er ikke akkurat det vakreste som finnes.

 

Når man er i en begravelse er det veldig mye trist, men dette blir enda tristere når folk synger sanger man kjenner godt til en hel note under der det skal være, og når alle da synger i forskjellig tone, så blir det ikke akkurat pent, men det har vel alle som noen gang har vært i kjærka erfart en eller annen gang. Om man ikke er så tonedøv at man ligger en hel note eller tre under det man skal, så er man såppas gammal at man synger som de fleste eldre mennesker, helt forferdelig.

 

Hva syns du om den vanlige pensjonistsangmetoden (masse vibrato og glir på en forferdelig måte fra tone til tone)?