Lykke og selvtillitt

I afrikanske land blir man lykkelige om man får mat i løpet av en uke, mens i vesten stiger stadig selvmordstallene, og vi veit jo hvorfor folk tar selvmord? De er alt annet enn lykkelige.



Lykke har mye med selvtillitt å gjøre, og det er stadig flere som sliter med lavt selvbilde. Hvorfor har det blitt sånn i vesten, at man ikke kan være seg selv og være lykkelige samtidig? Man må gjemme seg bak masker. Man må være noen man ikke er, for man aldri blir god nok selv.



Man skal helst være millionær, ha råd til de dyreste klærne som er "in" den neste måneden, og man må gjemme seg bak tragisk mye sminke.



Hvordan har samfunnet vårt blitt slik at man ikke kan være seg selv og lykkelig samtidig? Det er fordi vi mangler noe å leve for. I afrikanske land (jeg liker å bruke afrikanske land som eksempel på lykke, for jeg har vært der og sett hvor lite som skal til for at de kan gå å smile og være lykkelige hele livet uten å ha så mye som en brøkde av det vi har) lever de for å leve, dvs. skaffe mat og vann til seg selv og familien, Det skal utrolig lite til for at man er lykkelig der også. Det kan være at man får en bitteliten ting som vi bare hadde ledd av, og de kan smile i flere år framover bare på grunn av den lille tingen.



Når jeg var i Kenya med skolen i høst var det et tilfelle der noen hadde gott noen små barn en liten papirbit, og jeg er nesten helt sikker på at jeg aldri har sett lykkeligere ansikt enn de barna hadde når de fikk den lille papirbiten.



Vi her i vesten vil helst ikke vise andre hvem vi egentlig er, i frykt for at vi ikke skal bli likt. Hvorfor har det blitt sånn at vi heller vil gjemme oss bak andre ansikt for å slippe å vise andre hvordan man er?



Stadig flere av oss her i vesten blir mer og mer opptatt av å ha på oss moteklær. Dette er da også i frykt for ikke å bli likt av andre. Hvordan har det blitt sånn at vi rakker ned på folk som ikke går i akkurat det samme som alle andre?


Hvorfor tror du det vestlige samfunnet har blitt så kaldt?