Da jeg var ung og dum og fortsatt jobba på Plantasjen i Tønsberg (duh) hørte jeg på en helt annen type musikk enn jeg gjøre nå kan man si. Jeg var stor fan av Tønsbergs store sønn Ivar, også kjent som Ravi (Ivar baklengs), da spesielt hans aller beste sang igjennom tidene, Utadæsjæloplevelse, som jeg en gang i tiden kunne utenatt, ja, både jeg og Daniel gikk og sang på den hele tia. Det jeg da skulle fram til her er at plutselig på jobben i dag, helt uten videre, bøsta jeg meg sjæl i å synge på den igjen, og da begynte jeg å mimre litt for meg sjæl om en gang jeg og han satt i hjørnet i sofaen på ei hytte ved navn Jøndalen og sang og irriterte dritten ut av alle sammen. Da skal det val kanskje sies at vi begge var to små plageånder også, så vi kunne ikke hatt det bedre selv.
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
Posts
Jeg savnet å ha deg på Jønndalen i år, selvom jeg ikke synes at du er noen plageånd akkurat da=)
ReplyDeleteMåtte bare komenter på bloggendin. Ska sei du er jo kjempe flink til å blogge! Du blogger jo hver dag.Det er faktisktlitt intressant og.Det er gutten sin det :P
ReplyDeleteGod påske forresten! Snakkes på skolen om ikke alt for lenge :)