For en god stund tilbake kom ei dame fra Jehovas Vitner bort til meg og spurte om jeg var kristen, og siden jeg er så ærlig som jeg er så sa jeg nei, men hu sa at jeg burde lese igjennom denne (så ga hu meg et lite hefte) hvor det stod om meninga med livet, så kanskje jeg klarte å se lyset etter å ha lest igjennom den.
Jeg satt på togstasjonen og venta, så jeg så ikke hvorfor jeg ikke skulle begynne å lese. Når jeg hadde kommi meg igang blei jeg faktisk overraska over hvor bra det var. Første kapittel hadde veldig mange utrolig bra filosofiske både spørsmål, og faktisk ganske mange alternative svar til et livsviktig spørsmål, hva er meninga med livet. Det som var så bra med dette første kapittelet var at det fikk deg til å tenke skikkelig.
Hva er meninga med livet? Er det bare å reprodusere seg selv og føre menneskerasen videre? Er det å skape noe som kan hjelpe andre? Er det det å hjelpe folk som trenger det? Er det å be? Kanskje det er å tilbe gud og gå til krig mot folk vi ikke liker i hans navn (det tror iallefall visse presidenter i USA)?
Jeg tror meninga med livet er, depresivt som det høres ut, ingen verdens ting. Jeg tror vi er her ved en tilfeldighet. Jeg tror at vår trang etter å ha noe å tro på har hindret vår utvikling som rase, og jeg tror vi hadde vært mye lenger på de fleste områder om det ikke hadde vært for religion, men det er det jeg tror, og jeg respekterer selvfølgelig at andre ikke tror det samma.
Hvis man vil ha en mening i livet så kan man selv velge hva det skal være, ikke la andre velge det for deg. I mine øyne skal meninga med mitt liv å ha det gøy og oppleve så mye man bare kan så lenge man kan. Å leve hver dag som om det er den siste, for du veit aldri hva som kan skje! Selvfølgelig er det viktig å se framover også, men det er også viktig å kunne leve i nuet!
Hva mener du er meninga med livet?
No comments:
Post a Comment