Ungdomsopprør på høyt nivå

Undomsopprør ovenfor forldre er noe de fleste normale folk gå igjennom. Man nekter å høre på hva de har å si, og man tror man kan klare alt selv, men skjønner før eller seinere at det absolutt ikke er tilfellet.

 

Jeg kommer egentlig ganske godt overens med mine foreldre, men hver gang de (spesielt min mor) åpner munn og skal si noe, og da gjerne også samma tingen 10-15 ganger etter hverandre fordi de ikke tror du får det med deg, så blir jeg bare irritert, og det er få samtaler, som ikke ender med hevede stemmer og 2 illsinte og sinnsvakt irriterte personer som flyr i hver sin retning for å prøve å komme seg så langt unna hverandre som mulig. Jeg har for det meste jobba i påska, det da også for å slippe mas og kjas hjemmefra, men så hadde jeg fri fra jobben på mandag, og jeg hadde også fri fra skolen både på mandag og tirsdag, men ut på ettermiddagen på mandagen, selv om min kjære mor ikke var til stede, blei jeg bare dritlei hele gjengen der hjemme, så jeg måtte bare komme meg vekk.

 

Det jeg da kom til å tenke på var når mitt lille ungdomsopprør starta, og jeg kom til å tenke tilbake på når jeg var en liten kladd som fortsatt ikke hadde begynt på skolen, tror faktisk ikke jeg hadde begynt i barnehagen en gang (det må jo ha vært en grunn til at jeg flykta til min bestemor så ofte som mulig gjennom hele oppveksten), kunne vi ikke snakke med hverandre i det heletatt uten og bli blodrøde i ansiktet av irritasjon over hverandre begge to. Selv om det kanskje ikke er fult så ille i disse dager, så skal det ikke så mange ord til før vi plutselig har om å gjøre å slenge på røret først.

 

En ting jeg har lagt merke til er at veldig mange har et ekstremt godt forhold til sine foreldre (kanskje ikke begge, men iallefall en av dem), at man kan snakke med dem om alt mulig og fortelle alt man har opplevd og tenkt og alt sånn. Det jeg tenker når jeg ser slike ting er bare; hvordan orker man?

 

Er mitt forhold til mine foreldre veldig unormalt eller er det flere som tenker noe av det samma? Hvordan er ditt forhold til dine gamle?