Det å filosofere er morro, og da spesielt over livet, meningen med livet og alt som følger med, så derfor tenkte jeg at jeg skulle gjøre akkurat det.
Før selve livet:
Er vi planlagt lenge før våre foreldrene tenker på oss? Er det noen som bestemmer hvordan vi skal se ut? Hvis det er det, hvorfor er da designeren så slem mot noen og snill mot andre?
Selve livet:
Er vi virkelig de vi tror vi er? Er vi i det heletatt? Det er flere forskere som mener at en drøm om et helt liv varer i under et sekund, kan det hende vi bare er en del av et sekund i en skapnings drøm? Er vi det eneste livet i universet? Har vi en skjebne? Leder alt vi tenker og gjør samma veien uansett, eller er det tilfeldighetene som styrer alt?
Etter selve livet:
Blir alt svart, eller kommer vi til himmelen\helvette og blir der i all evighet? Ville ikke det i såfall vært veldig kjedelig?
Sleng inn non tanker du også.
No comments:
Post a Comment