Livets sirkel

Man blir født, man vokser opp og mister kanskje etter noen år sine oldeforeldre som man egentlig aldri blei så alt for godt kjent med. Etter en god del år har man gjort seg ferdig med barnehage og er godt i gang med utdannelse, noen er kanskje også kommet seg forbi det og har begynt i fast jobb, så mister man også sine besteforeldre. Det går enda en del år, og man jobber døgnet rundt, men klarer alikkavæl å møte den rette, få barn, for så å finne ut etter en del år at det faktisk ikke finnes en person man er skapt for å leve ut et helt liv sammen med, så man skilles kanskje hvis man har rukket å gidte seg, så forsvinner også foreldre ut av det stadig voksende familiebildet. En god del år går igjen forbi, barna blir eldre og begynner å gjøre sine egne erfaringer med å finne den rette, og får kanskje også barn, som gjør at du plutselig har blitt en besteforelder. Så starter man å miste stadig flere venner, samtidig som man begynner å bli dårlig selv. Dine eldste barnebarn har kanskje rukket å begynne å formere seg de også, før man etter enda noen år dør selv. Kanskje aleine i et støvfult aldershjem, eller på gangen i et sjukehus, eller kanskje man faller om i hjemmet før man har kommet  seg så lang.