Verdt å se

Dette er den nest beste dokumentaren som noen gang er laga. Enten du aldri har hørt no metal i det hele tatt, ikke liker metal, eller ikke hører på annet enn metal, så er dette en film verdt å se. Spesielt hvis du ikke skjønner hvordan folk kan gå rundt å høre på dette bråket, så viser denne filmen deg hvorfor.

Kulturforskeren Sam Dunn er en såkalt "metalhead", og har lyst til å vise folk hvorfor han og andre som han, meg inkludert, hører på dette bråket som aldri har vært likt av massene noen gang. Han går inn i metallens hjerte og sjel og ser på metal fra innsiden. Uansett hva slags film- eller musikksmak du har er denne filmen absolutt å anbefale.

Livets sirkel

Man blir født, man vokser opp og mister kanskje etter noen år sine oldeforeldre som man egentlig aldri blei så alt for godt kjent med. Etter en god del år har man gjort seg ferdig med barnehage og er godt i gang med utdannelse, noen er kanskje også kommet seg forbi det og har begynt i fast jobb, så mister man også sine besteforeldre. Det går enda en del år, og man jobber døgnet rundt, men klarer alikkavæl å møte den rette, få barn, for så å finne ut etter en del år at det faktisk ikke finnes en person man er skapt for å leve ut et helt liv sammen med, så man skilles kanskje hvis man har rukket å gidte seg, så forsvinner også foreldre ut av det stadig voksende familiebildet. En god del år går igjen forbi, barna blir eldre og begynner å gjøre sine egne erfaringer med å finne den rette, og får kanskje også barn, som gjør at du plutselig har blitt en besteforelder. Så starter man å miste stadig flere venner, samtidig som man begynner å bli dårlig selv. Dine eldste barnebarn har kanskje rukket å begynne å formere seg de også, før man etter enda noen år dør selv. Kanskje aleine i et støvfult aldershjem, eller på gangen i et sjukehus, eller kanskje man faller om i hjemmet før man har kommet  seg så lang.

Bloggtreff

Hvis du syns tanken på et bloggtreff høres interessant ut sender navn og bloggadresse til bloggtreff@hotmail.com, så vil du få brukernavn og passord tilsendt innen ikke så alt for lang tid.

Filosofi

Det å filosofere er morro, og da spesielt over livet, meningen med livet og alt som følger med, så derfor tenkte jeg at jeg skulle gjøre akkurat det.

 

Før selve livet:

Er vi planlagt lenge før våre foreldrene tenker på oss? Er det noen som bestemmer hvordan vi skal se ut? Hvis det er det, hvorfor er da designeren så slem mot noen og snill mot andre?

 

Selve livet:

Er vi virkelig de vi tror vi er? Er vi i det heletatt? Det er flere forskere som mener at en drøm om et helt liv varer i under et sekund, kan det hende vi bare er en del av et sekund i en skapnings drøm? Er vi det eneste livet i universet? Har vi en skjebne? Leder alt vi tenker og gjør samma veien uansett, eller er det tilfeldighetene som styrer alt?

 

Etter selve livet:

Blir alt svart, eller kommer vi til himmelen\helvette og blir der i all evighet? Ville ikke det i såfall vært veldig kjedelig?

 

Sleng inn non tanker du også.

Skikkelig mann

Hva vil det si å være en skikkelig mann? Vi snakka litt om det i natt nemlig. En god kamerat, som aldri hadde rørt hverken røyk eller snus før han begynte her, stod ute på verandaen med snus under leppa og røyken i kjæften, ikke at han klarte å gå rett i det heletatt etterpå, skulle faktisk tro han var sterkt beruset av alkohol, men mens vi stod der ute på verandaen prøvde han å trekke ned for første gang, men som de fleste andre, så hosta han som bare faen med en gang, og da sa han:

"Jeg er ikke skikkelig mann når jeg ikke klarer å røyke ordentlig en gang!"

Han klarte faktisk å trekke ned uten å hoste neste gangen han prøvde, men det jeg da kom til å tenke på er:

"Er en skikkelig mann et nikotinvrak?"

Hva er egentlig en skikkelig mann? Er det en mann som står utpå et jorde med snekkerbukse og en halv meter lang rørleggersprekk og ølmage, kaffen i hånda, snusen under leppa og rullingsen i kjæften? Eller er det kanskje en person i trange bukser, midtskill og bånd, med buksa oppi sokkene og treningbaggen under armen som begynner å grine hvis han får en liten flekk på buksa?

Hva mener du er en skikkelig mann?

Overfladisk og selvopptatt

De siste tiåra har vi blitt ekstremt overfladiske, og det blir nesten værre dag for dag. Uansett hva du sier, så er du faktisk det du også. Heldigvis er ikke alle like ille. Det å være overfladisk går hånd i hånd med egoisme, for jo mer overfladiske og opptatt av oss selv og vårt eget utseende vi blir, jo mer egoistiske blir vi.

 

Folk (iallefall i rike land, som da for eksempel Norge) bruker mer og mer penger på klær, og kaster gjerne like mye klær enn de kjøper, for et plagg kan jo ikke brukes i mer enn et år eller to, for da er det jo ikke "in" lengre. Klærne skal helst koste skjorta, og  hvis du bruker en lønning på å kjøpe et par plagg, skal du helst ikke ha rå til noe annet den måneden. Sminke er noe som har brukt i alle tider, iallefall av kvinnfolk, men de siste åra har stadig flere menn dratt fra en ting som var helt vanlig i Frankriket på 1700-tallet, de har begynt å sminke seg de også. Folk må få lov til å gjøre hva de vil, men jeg, og flere andre jeg har snakka med om det sier seg også enige i at gutter som sminker seg, faktisk mister en god del respekt bare ved å vise seg offentlig med sminke.

 

Aldri før har vi slanka oss så mye som nå, men aldri har vi veid så mye som nå heller. Hvorfor er det sånn? Mange venner av meg trener nesten hver dag, og jeg skjønner ærlig talt ikke hvorfor, hvorfor ikke bare begynne å spise litt sundere?

 

Hva skjer egentlig med hygienefanatismen? Selvfølgelig er det jo greit å ta en dusj om dagen, men to-tre om dagen? Er ikke det litt ekstremt? Og i dagens samfunn er det stadig flere som får tvangstanker, så de kan ikke ta i noe andre har tatt på uten å vaske henda såre etterpå. Er ikke dette et tegn på at vi burde roe ned den ekstreme hygienefanatismen i vestens samfunn?

 

Stadig flere folk blir redde for å bli litt skittene på klærna sine, da selv den minste lille flekken kan forårsake kraftige depresjoner og angstanfall. Det er i sånna tilfeller man får lyst til å si:

 

"Hvis oldefaren din hadde sett deg nå så hadde han vært flæv over å være i familie med deg!"

Hva er meninga med livet?

For en god stund tilbake kom ei dame fra Jehovas Vitner bort til meg og spurte om jeg var kristen, og siden jeg er så ærlig som jeg er så sa jeg nei, men hu sa at jeg burde lese igjennom denne (så ga hu meg et lite hefte) hvor det stod om meninga med livet, så kanskje jeg klarte å se lyset etter å ha lest igjennom den.

 

Jeg satt på togstasjonen og venta, så jeg så ikke hvorfor jeg ikke skulle begynne å lese. Når jeg hadde kommi meg igang blei jeg faktisk overraska over hvor bra det var.  Første kapittel hadde veldig mange utrolig bra filosofiske både spørsmål, og faktisk ganske mange alternative svar til et livsviktig spørsmål, hva er meninga med livet. Det som var så bra med dette første kapittelet var at det fikk deg til å tenke skikkelig.

 

Hva er meninga med livet? Er det bare å reprodusere seg selv og føre menneskerasen videre? Er det å skape noe som kan hjelpe andre? Er det det å hjelpe folk som trenger det? Er det å be? Kanskje det er å tilbe gud og gå til krig mot folk vi ikke liker i hans navn (det tror iallefall visse presidenter i USA)?

 

Jeg tror meninga med livet er, depresivt som det høres ut, ingen verdens ting. Jeg tror vi er her ved en tilfeldighet. Jeg tror at vår trang etter å ha noe å tro på har hindret vår utvikling som rase, og jeg tror vi hadde vært mye lenger på de fleste områder om det ikke hadde vært for religion, men det er det jeg tror, og jeg respekterer selvfølgelig at andre ikke tror det samma.

 

Hvis man vil ha en mening i livet så kan man selv velge hva det skal være, ikke la andre velge det for deg. I mine øyne skal meninga med mitt liv å ha det gøy og oppleve så mye man bare kan så lenge man kan. Å leve hver dag som om det er den siste, for du veit aldri hva som kan skje! Selvfølgelig er det viktig å se framover også, men det er også viktig å kunne leve i nuet!

 

Hva mener du er meninga med livet?

Egoisme

En lærer av meg sa noe som ikke er så dumt i stad. Jeg husker ikke ordrett hva han sa, men det lød no alla dette:

"Ja, jeg er en egoist, det gjør nesten litt vondt å si det, men vi er alle noen store egoister hele gjengen"

 

Dette fikk meg til å tenke, hva om ikke det hvite manns egoisme og maktgalskap hadde vært til, tenk på hvor mye bedre verden hadde vært å bo i. Hvordan hadde verden hvert om ikke vi hadde vært her? Vi har jo vært de verste i historien til å dreppe og ødelegge.

 

Ta for eksempel alle de forskjellige kulturene som har vært opp igjennom tidene som ikke lenger eksisterer, eller er på randen til å bli utrydda, bare på grunn av oss. Det beste eksempelet på dette er vel kanskje indianerne. Når den hvite mann først kom til Amerika blei de tatt imot med åpne armer, de aller første som kom var sjuke, dårlige og døende, og hadde det ikke vært for indianerne hadde ingen av dem overlevd i det heletatt. Etter dette kom det stadig flere hvite menn som ville sjekke ut dette nye landet som hadde så mye vi bare kunne ta av. I underkant av 10 år etter at den første hvite mann kom til Amerika var det helt greit å jakte på indianere, og etter 30-40 år hadde indianerne bare halvparten av det landet det hadde før "vi" kom. Områdene indianerne hadde å leve på blei mindre og mindre år for år, og den hvite mann syns jo det var greit. Syns han at han hadde for lite land drepte og jagde han bare vekk de nærmeste indianerne, også hadde han plutselig 10 ganger så stor eiendom.

 

Den verste perioden for dette stakkars folket var vel etter den store amerikanske borgerkrigen, da var det 2 hærer med vannvittig mange soldater, og de hadde ingenting og gjøre. Hva skulle de gjøre? Jo, de bestemte seg for å gjøre slutt på det store "indianerproblemet", og slakta ned nesten hver eneste indianer de så.

Indianerproblem? Hva var det egentlig de syns var problemet? Jo, de hadde ikke hvit hud, og de trodde de eide en hvit manns jord. Går det ann å tenke mer egoistisk?

 

Egoismen er vel like stor i dag, men vi ser den ikke like tydelig. Dagens største egoister vil jeg sette en knapp på at er pensjonistene, og det vil du fort skjønne om du får deg en jobb i en butikk hvor man må betale for posene. Jeg har jobbet i en bedrift, hvor vi tar betalt for posene, i mange år, og jeg er sikker på at jeg har hørt:

"1,50 for en pose er jo alt for dyrt! Dere er så gjerrige!!"

tusenvis av ganger. Det er da man får sinnsykt lyst til å svare så frekt man kan med en replikk alla:

"Det smalt jo fra rette rævva"

Bare synd at man ikke si sånt.

Rykter

Rykter kan være både morsomt, det kan være irriterende og det kan være ødeleggende. Jeg opplevde noe nå akkurat nå som kan kvalifiseres som en blanding av veldig morsomt og en liten smule irriterende. Også må jeg bare beklage at dette innlegget kan ha en smule dagbokfaktor over seg, men det skal nok ordne seg fordet. Annen informasjon som kan være greit å ha med seg før man leser videre er at jeg er singel, og det begynner å bli en liten stund siden jeg har klina med noen, merkelig info å få, men du skjønner poenget.

 

For noen dager siden hadde jeg besøk av ei venninne som jeg har hatt veldig lite kontakt med de siste åra, men som da kom på besøk fordet, som faktisk var utrolig koslig. Det som var litt kjipt for henne var at hu glemte igjen et par viktige eiendeler, da henholdsvis snus og headsett til mp3-spiller eller no i den duren der, så hu bestemte seg for å ta en tur innom i dag også, for å få henta disse tingene. Hu kom opp på rommet mitt og fant fram tinga hennes, også satt vi oss og prata en liten stund. Etter 2-3 timer bestemte hu seg for å dra, og hu spurte om jeg hadde lyst til å følge henne til bussholdeplassen, og som den gode vennen jeg er, så sa jeg jo selvfølgelig ja.

 

Vi kommer oss til bussholdeplassen og hører at bussen straks kommer rundt svingen, så vi gir hverandre en god klem, og kun klem, men akkurat i det vi står der og klemmer kjører en bil full av folk fra klassen forbi. Etter at hu kom seg på bussen gikk jeg til rommet mitt og halvsov litt fram til kveldsmat.

 

Når jeg kommer inn i matsalen for å spise roper en person (romkammeraten min faktisk) etter meg:

 

"Jasså, så du stod å klina med dama di på bussholdeplassen i stad?"

 

Det som da hadde skjedd var at de som kom kjørende forbi, hadde trodd at jeg og min venninne stod og klina, for så å ha sagt til store deler av folka på skolen (virka det som iallefall, for etter det ene spørsmålet kom resten av alle som var tilstede og lurte på hvem dama mi var). Så nå er det faktisk ingen som tror på meg når jeg sier at det bare var en venninne.

 

Dette fikk meg da til å tenke på hvor ille folk faktisk kan få det av et rykte som blir satt ut om det har ødeleggende innhold. For dette skjedde på rundt en time, hva om det hadde fått noen dager på seg til å vokse?

Kan nesten se det for meg:

 

Dag 1: "Kristian stod og klina med dama si på bussholdeplassen i stad."

Dag 3: "Kristian stod og fikk en blåsejobb av forloveden sin på bussholdeplassen for et par dager sia."

Dag 5: "Kristian hadde seg med kona på bussholdeplassen for noen dager tilbake."

Når man går på folkehøyskole med 50-100 personer døgnet rundt (noen steder til og med flere enn det også) så er det jo nesten selvsagt at det florerer rykter rundt om ganske mange, da selvfølgelig av forskjellige alvorlighetsgrader, og det er jo noe man nesten bare må regne med, men de fleste av disse er av så små kalliber at det ikke blir interessant om man legger til at en mann blei påkjørt og kasta 100 meter bort i gata av en diger traktor bak det ryktet originalt forteller om, men om det faktisk er et rykte som er av en liten størrelse, enten at noen har blitt sammen, men også litt mer alvorlige hendelser enn dette, så skal det faktisk ikke innom så alt for mange munner (om ryktet da treffer feil munner, til folk som er veldig flinke til å vri ekstra mye på sannheten, så trenger det vel egentlig ikke å treffe fult så mange munner) før den lille hendelsen har blitt til verdens undergang eller Jesu oppstandelse eller noe i den duren.

Sexgrenser

For de av dere som har vært innom bloggen hundrings de siste dagene har kanskje fått med dere hans sexgrenserinnlegg. Til nå 2 innlegg som har vært mye diskutert både på hans og andres blogger. Så jeg tenkte at siden mesteparten av dere som leser dette mest sannsynlig aldri har hørt om den bloggen, så kan jeg starte en egen diskusjon her.

 

Det det har vært mest debatt rundt er det med one-night-stands, om det er akseptert og hva folk mener om det. Som hundrings da mener så er dette noe man gjør om man kun er ytterst desperat og virkelig trenger å få seg noe, og som gjør dette har en tendens til å gjøre det rimelig ofte, så mange av dem kan da være det man på gata kaller for "ganske brukt". En annen ting han ikke leker med hele denne greia er da måten det som regel blir utført på, som han sier;

"Og da drikker jeg med drita full, finner en annen som er drita full og sammen finner vi et drita fullt sted hvor vi slenger oss rundt på et dansegulv med erotiske, tafsende bevegelser, før man hurtig blir enig om å dra hjem, og ha sex."

Jeg må si at jeg skjønner godt hva han mener, men jeg har ikke noe personlig imot one-night-stands, så lenge begge har lyst og ikke en av partene blir saksøkt for voldtekt dagen etter (det som da er skummelt og se på, for oss gutter iallefall, er statistikken for hvor mange gutter som blir saksøkt etter en one-night-stand kontra jenter som blir det), som skummelt mange blir selv om det kvelden før var frivillig fra begge to. Det som da igjen er skummelt er at man i fylla ikke tenker helt klart og man kan angre, men så er det jo heller rimelig få som faktisk blir tvunget til å drekke seg sørpe dritings (man har som regel litt selvkontroll, hvis man ser bortifra det med mengde alkohol man inntar, over ting som sex med fremmede og sånne ting før man blir helt sørpe dritings, men har man først blitt det, så er løpet kjørt, og hva som helst kan skje). Det er ikke bare angre man kan gjøre etter å ha gjort noe man ikke vil i fylla, for man tenkte kanskje ikke så alt for langt langt, er dette med beskyttelse, for hvis man da har truffet på en "godt brukt", så kan det være stor fare for at du har fått mer enn orgasme i løpet av natta.

 

Et annet tilfelle som også kan inntreffe er sex med venner. Jeg har vel egentlig ikke så alt for mye imot dette heller, så lenge begge er enige om at det er greit og at det er en frivillig fra begge parter, for om det ikke er det så kan det fort hende at man ikke er fult så gode venner dagen etter.

 

Hva mener du om disse tingene? Er det greit, eller er begge tingene bare tabu?

Den indre klokka

Hvordan kan man stille sin indre klokke? Jeg har iallefall store problemer med det. Det er en ting som går veldig i perioder, men hvordan man kan klare å overstyre disse periodene permanent klarer jeg bare ikke. Noen ganger klarer jeg ikke å stå opp før 10-11, selv med 2-3 vekkerklokker og dette kan være veldig kjedelig i perioder hvor man jobber en god del, som jeg (tro det eller ei) har en tendens til å gjøre. Nå for tia derimot,  så våkner jeg gjerne av meg sjæl mellom 06.30 og 08.05, selv om vekkerklokka står på 08.10, som da kan være veldig kjedelig, iallefall om jeg våkner veldig tidlig og skolen ikke begynner før 08.15.

Ungdomsopprør på høyt nivå

Undomsopprør ovenfor forldre er noe de fleste normale folk gå igjennom. Man nekter å høre på hva de har å si, og man tror man kan klare alt selv, men skjønner før eller seinere at det absolutt ikke er tilfellet.

 

Jeg kommer egentlig ganske godt overens med mine foreldre, men hver gang de (spesielt min mor) åpner munn og skal si noe, og da gjerne også samma tingen 10-15 ganger etter hverandre fordi de ikke tror du får det med deg, så blir jeg bare irritert, og det er få samtaler, som ikke ender med hevede stemmer og 2 illsinte og sinnsvakt irriterte personer som flyr i hver sin retning for å prøve å komme seg så langt unna hverandre som mulig. Jeg har for det meste jobba i påska, det da også for å slippe mas og kjas hjemmefra, men så hadde jeg fri fra jobben på mandag, og jeg hadde også fri fra skolen både på mandag og tirsdag, men ut på ettermiddagen på mandagen, selv om min kjære mor ikke var til stede, blei jeg bare dritlei hele gjengen der hjemme, så jeg måtte bare komme meg vekk.

 

Det jeg da kom til å tenke på var når mitt lille ungdomsopprør starta, og jeg kom til å tenke tilbake på når jeg var en liten kladd som fortsatt ikke hadde begynt på skolen, tror faktisk ikke jeg hadde begynt i barnehagen en gang (det må jo ha vært en grunn til at jeg flykta til min bestemor så ofte som mulig gjennom hele oppveksten), kunne vi ikke snakke med hverandre i det heletatt uten og bli blodrøde i ansiktet av irritasjon over hverandre begge to. Selv om det kanskje ikke er fult så ille i disse dager, så skal det ikke så mange ord til før vi plutselig har om å gjøre å slenge på røret først.

 

En ting jeg har lagt merke til er at veldig mange har et ekstremt godt forhold til sine foreldre (kanskje ikke begge, men iallefall en av dem), at man kan snakke med dem om alt mulig og fortelle alt man har opplevd og tenkt og alt sånn. Det jeg tenker når jeg ser slike ting er bare; hvordan orker man?

 

Er mitt forhold til mine foreldre veldig unormalt eller er det flere som tenker noe av det samma? Hvordan er ditt forhold til dine gamle?

Lykke

I går kunne man se det i alles øyne, folk smilte litt mer fordi det var sterk sol, litt over null, og snøen var på vei vekk. Heldigvis blei jeg bønnhørt og nå snør det igjen, så jeg må nok skuffe dere alle med å si at vintern heldigvis varer litt lengre!

Kristendommens opphav

Kan vel kanskje starte med å si at hatmail og drapstrusler kan mailes direkte til meg på griffus@gmail.com  Bortsett fra det så håper jeg at du kan kose deg med det jeg nå skal fortelle.

 

I påskens utgave av Tønsbergs Blad kom jeg over et innlegg fra en person som kommenterte et annet innlegg av en (mest sannsynlig en litt eldre) mann som sa det at verden har blitt så mørk og kald grunnet en generell avkristning. Han mente det at vi i norge burde gå tilbake til en "sann luthersk kristendom". Dette hadde da irritert personen som skreiv kommentaren jeg så, og han skreiv også det at han som skreiv først viser at han har "mangel på kunnskap om kristendommens vesen", og han viste også at han har rimelig peiling, jeg siterer:

"Ifølge ulike kilder har kristendommen sitt opphav i folkehistoriske myter fra førhistorisk tid, bl.a. egyptik religion og mytologi. Den var i begynnelsen derfor ingen ny religion, men et konglomerat av ulikehedenske forestillinger og religiøs praksis. Både buddhismen, mithraismen, horus-, Krishna-, serapis-,prometheus- og dionysoskultene, essenismen, manikeismen og den greske kynismen er alle eldre (!) enn kristendommen, men har alle så mange fellestrekk med denne at datidens mennesker hadde vanskelig for å skille gammelt fra nytt. Etterhvert overtok kristendommen de gamle hedenske merkedagene, symbolene, ritualene og kultstedene. Derfor er mange kristne kirker bygget over ruinene av hedenske templer og kristne ritualer er en blåkopi av hedensk overtro. Dette var selve årsaken til kristendommens umåtelig raske utbredelse for 2000 år siden.

Men det som var fundamentalt nytt i den fremvoksende tro, var den bokstavelige forståelsen av hellige skrifter og forvandlingen av mytiske fortellinger til sann historie. Her ligger årsaken til til at den nye tro ble en folkebevegelse. Men kristendommen ble pervertert og ødelagt og ambisiøse og maktsyke biskoper. Alliansen men keiser Konstantin i år 325 e.Kr. beseglet de neste 1500 år Kirken som falsk form, kunnskapsfiendtlig, grådig, intollerant, umdertrykkende, brutal og hensynsløs institusjon - i diamentral motsetning til evangelistenes Jesus og hans disipler.

For å nå sitt mål om maksimal utbredelse av denne vantro, gikk teologene ikke av veien for å likvidere motstandere, forfalske historieverk og hellige skrifter samt produsere nye under falskt navn, og de forårsaket trolig den verste katastrofe i menneskehetens historie da biblioteket i Alexandria ble stukket i brann 391 e.Kr. og nærmest 1 mill. uerstattelige manuskripter ble flammenes rov... Deretter ble landene kristnet med våpen. Slik kom terroren, frykten og undertrykkelsen til å bli troens kardinalkjennetegn. Denne kristne kulturarv er derfor ingenting og være stolte av, enn å si ta vare på; den drypper av blod og oser av løgn og menneskeforakt.

Kirken er fortsatt en fryktbærer, men dette er i dag tilslørt fordi prestenes kjortel ikke lenger er svart, presten ikke lenger er mann og biskopene er mer opptatt av miljø og homofil kjærlighet enn av himmel og helvete...

...Dersom religion skal fungere som en samfunnsstabiliserende faktor, må enten kunnskap undertrykkes eller dogmer tres ned over hodene på folk gjennom frykt og terror, slik Kirken har gjort det, og slik vi ser det i muslimske land og totalitære stater, for ingen steder er lovlydighet i folket større."

Jeg må innrømme at jeg syns han har et godt poeng, og han skriver etter dette at for at vi skal få et bedre samfunn hvor folk ikke er så kalde og sære (ingen er værre enn søkkrike oslofolk med hytte på Tjøme, tro meg!!) mot hverandre (jeg har faktisk lest opptil flere steder at vi nordmenn er kaldere enn noen andre, og det tviler jeg ikke på et sekund), så må man "innprente i befolkningen respekt for lov og orden og respekt for andre menneskers integritet". Han sier også det at grunnen til at vi er som vi er, er at vi er for frie.

Hva mener du må til for å "varme opp" iallefall den norske befolkningen?

Vestens possitive holdning til livet

Jeg satt og så på nyhetene sammen med min bestemor tidligere i kveld, og da slo det meg; Det er helt sinnsykt hvor mye vi lar media kontrollere våre tanker og handlinger.

Er det sult et sted er det i alt av medier i en uke, og etter det, selv om det kanskje det har blitt enda værre i det sultrammede stedet, så er det ingen som skriver, snakker eller tenker på det i det heletatt, kun fordi media har slutta å fortelle om det.

En annen ting jeg la merke til på nyhetene er at det er helt sinnsykt å mye negativt de forteller om. Det mest possitive var at et sted oppi nord, hvor det kun er litt over 1000 innbyggere, er utrolig mye bedre enn alle andre i landet, at vi er alt for dårlige til å vedlikkeholde, og skape nye, steder hvor barn og ungdom kan oppholde seg og trene og ha det gøy.

Vesten ftw! \M/

Plageåndene

Da jeg var ung og dum og fortsatt jobba på Plantasjen i Tønsberg (duh) hørte jeg på en helt annen type musikk enn jeg gjøre nå kan man si. Jeg var stor fan av Tønsbergs store sønn Ivar, også kjent som Ravi (Ivar baklengs), da spesielt hans aller beste sang igjennom tidene, Utadæsjæloplevelse, som jeg en gang i tiden kunne utenatt, ja, både jeg og Daniel gikk og sang på den hele tia. Det jeg da skulle fram til her er at plutselig på jobben i dag, helt uten videre, bøsta jeg meg sjæl i å synge på den igjen, og da begynte jeg å mimre litt for meg sjæl om en gang jeg og han satt i hjørnet i sofaen på ei hytte ved navn Jøndalen og sang og irriterte dritten ut av alle sammen. Da skal det val kanskje sies at vi begge var to små plageånder også, så vi kunne ikke hatt det bedre selv.

Dette var på tide kan man si

Det snør, det snør, tiddelibom.

Det er det det gjør, tiddelibom.

Nå snør det mye mer enn før.

Tiddelibom og hutte-meg-tu

 

Jeg er nok en av veldig få rundt her (på østlandet) som er glad for det, og ikke at det er så mye av det at det kommer til å være her om en time, men jeg krysser fingra for at det skjer som værmeldingsdamene har sagt, at det kan komme opp mot 20 cm med snø i natt og i morra. I mine øyne er dette absolutt på tide, for det lengste vi har hatt snø så langt denne vinteren var en morgen det var så mye som et par cm som var borte lenge før klokka slo 12 på formiddagen.

Alvorssamtalene

Når sjefen skal ha en prat, demper han alltid stemmen og sier:

Kristian, kom opp på kontoret mitt, jeg må snakke med deg.

Til tross for at jeg har jobba der i godt over et år, så blir jeg alltid like nervøs når han sier det, og hodet mitt fylles med grunner til at vi skal ta den praten:

Har jeg gjort noe galt? Kommer han til å være sur? Kommer jeg til å få sparken? Hva er det jeg har gjort galt? Var jeg for kjapp til å betjene kunder i kassa i stad?

Heldigvis er det som regel alltid samma greia:

Når kan du jobbe? Greit om du jobber hver dag? Du trenger vel pengene, så jeg setter deg opp så mye som mulig! Jobber du mye i Stavern?

Et par pessimistiske tanker

What if God was one of us? Ville han da vært Gud, eller bare et vanlig menneske?

Why do birds sing when your near me? Fordi de synger hele tia ellers også.

Overbefolkning

Jorda har vært full av mennesker i mange år, og Moder Jord har passet på at det ikke har blitt for mange av oss ved hjelp av sykdommer i tillegg til vår egen grådighet og maktgalskap, men de siste århundrene har tallet på mennesker eksplodert, og naturen har hatt problemer med å holde menneskelige befolkningstall nede på grunn av at vi har funnet ut at hygiene er bra, og vi finner stadig nye kurer til sykdommer. Moder Jord lager stadig nye sykdommer som blir vanskeligere og vanskeligere for oss å utrydde, som da for eksempel hiv/aids, og vi har alltid hatt problemer med tuberkulose og slike sykdommer, selv om vi stadig klarer dem bedre.

 

For ikke så alt for mange århundrer siden var man gammal når man nådde 50, men i dag er man da kun halvveis, og livet blir stadig lengre. Da sier det seg jo selv at vi bare blir fler og fler, og plassmangel blir stadig et større problem. Et annet stort problem er når store land skal industrialiseres, og befolkningen moderniseres. Et godt eksempel på dette er da Kina, hvor stadig fler har lyst på minst en egen bil, for de har jo oss i vesten som eksempel, hvor vi gjerne har kanskje både 3 og 4 biler hver. Dette er noe mange her i vesten ikke vil at de skal få lov til, men er det ikke litt feil å si at de ikke kan få lov til å ha det som oss? Greit at det kommer til å skada naturen enda mer, men hva om vi samarbeider med dem om å få til helt geniale kollektivtilbud over hele verden? Det ville blitt mer busser og sånt på veiene over alt, men antall biler ville sunket betraktelig, rushtrafikk ville blitt et mindre problem, og man ville kanskje minket den store "køkulturen" som råder her i vesten.

 

Hvordan kan man få igjennom en slik idè? Tror nok det kan bli ganske vanskelig, for det blir for de fleste statsoverhoder rundt omkring, alt for mye arbeid og utifter, så man kan heller bare nekte dem import av biler, som fortsatt i mine øyne blir feil.

Kjært barn har mange navn og sånt

På jobben i dag kom jeg til å tenke på en ting, sjefen har faktisk lagd et eget kallenavn til meg, og da tenkte jeg at jeg skulle prøve å få samla alle mine kallenavn på et sted. Alle tinga jeg kommer til å føre opp nå er navn folk fortsatt bruker.

Navnene blir stilt opp i kronologisk rekkefølge etter når de kom til verden.

 

Navn:	Hvem startet å bruke navnet:	Når:
Kristian	Mamma og pappa	i underkant av 20 år sia
Grifftun	Karlsen og Aanerud	7-8 år sia
Griffus	Folk jeg hengte med	6 år sia
Kissi	Sjefen	Sommern 07
Kissa	Oddy	I løpet av skoleåret

 

 

En annen litt morsom ting som skjedde på jobb i dag (det skjedde vel egentlig ikke, jeg bare leste det) var når jeg satt og spiste. Jeg satt og leste i avisa, og da så jeg et litt artig utsagn;

Det har vært 3 store menn i verden, Jesus, Elvis og Alice Cooper. Jesus er den eneste som ikke har kommi på forsiden av Rolling Stones Magazine. (Det var ikke helt sånn det var, men jeg har bare tatt det etter hukommelsen)

 

Egentlig ikke sånn "Woah"-greie, men jeg syns det var litt artig fordet!

Familiemiddag

Under middagen med familien i går begynte vi å diskutere hva som kom først av høna eller egget, og det var da min kjære søster og meg selv som blei mest akktive i denne diskusjonen. Når diskurering var på vei til å gå over i krangel brast jeg plutselig ut i latter, for jeg skjønte hva vi argumenterte mot hverandre med. For å gjøre en lang samtale kort så lød det slik:

Meg: Høna kom først, for hvis egget hadde kommi først, hvem skulle da ha værpa egget og fått det til å klekke?

Min søster: Feil, høna må jo ha kommi først!

 

En annen morsom ting som kom fram under denne middagen var noe en lærer av min søster (som er kjent for å være sinnsykt morsom) hadde fortalt. Han hadde nemlig funnet ut den beste måten å finne ut hvem som er mest glad i deg av bikja og kona di.

Først får du bikja di til å legge seg i bagasjerommet på bilen, så overtaler du kona di til å gjøre det samme. Du setter det på verandaen og slapper av med en kald pils eller ser på tv eller no sånt no i en times tid, for så å åpne bagasjelokket igjen. Hvem er da mest glad for å se deg?

Savn

Noen ting man savner veldig etter å ha gått på folkehøyskole en stund er en dramafri hverdag, senger som er breiere enn 50 cm, penger, måltider som ikke består av 90 % brød, ordntlig metal (som ikke inneholder keyboard eller synth), et rom som kun er ditt eget og ingen andres og din egen musikk, eller musikk som  du liker å høre på, istedet for andres musikk som du ikke hører på i det heletatt (som f.eks. techno).

 

Noen ting man savner etter å ha vært en liten stund borte fra folkehøyskolen er alle folka fra folkehøyskolen (selvfølgelig noen mer enn andre, men også hele fellesskapet), det å ikke jobbe, gitar (har ikke giddi å dra med noen av mine hjem), trommesett (har ikke giddi å ta meg råd til et enda), bandmodulen og selvfølgelig biljardbordet.

Et par pessimistiske tanker

What if God was one of us? Ville han da vært Gud, eller bare et vanlig menneske?

Why do birds sing when your near me? Fordi de synger hele tia ellers også.

Tattis

Å skaffe seg en "tattoo" er et stadig større ønske hos stadig flere folk, men ikke alle tør å markere seg for livet. Jeg skal skaffe meg en tattis, men den jeg har hatt lyst til å ta, men aldri fått tatt meg tid til å ta er det en jeg kjenner som allerede har på akkurat samma stedet som jeg har lyst på den, og en annen kammerat har tenkt på akkurat samma greia, ikke helt på samma stedet, men ikke langt ifra. Er det da man driter i det? Jeg er litt usikker, men jeg har også fått en annen idè, men jeg klarer ikke å tegne den selv, et problem mange møter på, men i motsetning til mange har jeg veldig lite lyst til å ta en en annen har, så jeg kommer aldri til å ta no tribalgreier, for det er det alt for mange som har. Noen som har non forslag? :P

Irritasjon og personangrep

Irritasjon er egentlig en artig greie. Det kommer, og du blir dritforbanna på en person eller ting eller et eller annet, så, 5 minutter etterpå har du glemt det hele. Iallefall når man er på jobb, og ikke jobber med en fyr jeg jobber med. Han starta for snart et år sia sammen med 2 andre, og mot slutten av sommerferien sa sjefen at av de 3 som fikk sommerjobb, var han den eneste som ikke ville få fortsette selv om han er sønn av en som jobber der, og fy faen å han blir dulla med. Hver gang han kommer på jobb må morra ta pause for å lage mat til ham, og fyren er 17 år.

 

Første gangen jeg jobba med han var jeg ansvarshavende, og det var vel andre eller tredje dagen hans, og han dreiv å prøvde å sjefe over meg hele kvelden. Sinnsykt irriterende! Han jobber alltid i kassa, men flere av oss ansatte har skjønt at han burde ha blitt forklart litt mer ordentlig hva det å stå i kassa går ut på, for det virker ikke helt som om han har skjønt foskjellen på å stå i kassa og å være på gølvet. Om han står aleine i kassa uten noen andre ansatte i nærheten, tilbyr han hver eneste kunde å bære tinga ut i bilen for dem, noe som iallefall jeg hadde tatt som en liten fornærmelse.

 

Seinest i dag når jeg hadde spist og hu som starta tidligst i dag og så mye som 2 timer før denne surrete 17-åringen skulle gå å spise, mente da denne surrete duden at siden han var sulten, var det bare riktig at han skulle gå å spise først, og dette mente da selvfølgelig også morra at bare var rett og rimelig (da sikkert fordi hu allerede hadde spist). Tidligere på dagen hadde han kjefta på alle som jobba bortsett fra morra si, fordi vi ikke ville ta kassa for han sånn at han kunne gå rundt i butikken og snakke med kjentfolk, noe som gjorde han irritert, og egentlig oss også, fordi han faktisk mente at det bare var teit av oss og ikke ta kassa for ham.

 

Men nok personangrep på en stund. Egentlig ganske slækk måte å få ut litt aggresjon på (å blogge det altså), men kanskje ikke det snilleste ovenfor personen det faktisk går ut over (jess, jeg er iallefall klar over hva jeg gjør galt, selv om det ikke stopper meg fra å publisere denne bloggen).

Musikksmak

Vi har en ganske artig musikklærer, hu er veldig glad i klassisk, jazz og generelt rolig musikk, og liker da selvfølgelig ikke min musikksmak (jeg hører da for det meste på metal). Det som er så artig med henne er at hu mener at alle burde respektere det at alle er foskjellige, og ingen liker akkurat den samma musikken, men er det noe hu ikke takler uansett, så er det at folk enter ikke liker den musikken hu liker (skulle sett henne her om dagen, det var en som sa at han ikke liker klassisk musikk fordi det er for kjedelig, og da flippa det helt for'a), eller at folk liker metal (hu kom innom en gang når vi øvde inn Metallica's Fade To Black, så leste'a teksten, som ikke er av den muntreste varianten, og da begynte hu å spørre om hvorfor vi, som ikke har hatt en vond og grusom barndom, kan høre på sånn musikk, også begynte hu å prøve å "konvertere" oss over til sin musikksmak, som rett og slett bare blei komisk, for hu dreit seg så sinnsykt ut. Ikke at hu klarte å skjønne det selv da men). En ting vi har prøvd å forklare for henne veldig mange ganger er det faktum at metal faktisk er en av musikksjangrene der ute som har mest budskap i sangene, selv om, ja det er band, som f.eks. Cannibal Corpse, som ikke har de dypeste tekstene, men som hu har sagt så alt for mange ganger; FOLK ER FORSKJELLIGE!!

Høytid

Før du leser dette vil jeg at du skal vite at jeg har full respekt for troende folk og religion generelt.

Hadde det ikke vært for kristendommen så hadde vi ikke hatt på langt nær så mye fri som vi har i dag pga alt som skal feires i det kristne året, men hvorfor har det seg at "mainstreamen" kun tar tak i noen av disse "høytidene"? Eller det er vel bare en kristen høytid som alle, kristne eller ikke (med mindre de tilhører en annen religion), "feirer", menlig jula. Jula starter, iallefall på Plantasjen der jeg jobber, i midten av september. Da begynner butikker å prøve å lure folk til å kjøpe dritstygge feite menn i røde frakker, og lys som er helt like de de kjøpte i fjor, og det værste med det hele er vel kanskje at alle faktisk kjøper disse stygge feite halvgamle pedofile gubbene som liker å ha småjenter på fanget. Jeg har aldri vært flink til å kjøpe gaver til venner og kjente, og jeg må inrømme at jeg ikke skjønner helt vitsen heller, trenger man virkelig å kjøpe ting til folk for å vise at man er der for dem? Er det ikke bare nok og være der når de trenger noen å støtte seg på eller å snakke med?

Mens alle butikker og bransjer (med unntak av boligbransjen) er helt paniske etter å tjene seg rike på feite gubber i jula, er det faktisk bare en bransje som klarer å håve inn penger på andre kristne helligtider også, nemlig sjokoladebransje, da i hovedsak Nidar, med sinnsykt god og overprisa marsipan og sjokolade, som blir solgt både i jula og i påsken, samma produkt, bare at det blir pakka om i gult når de ikke får solgt mer etter jula.

Men hva var det som fikk ikke-kristne til å tenke tanken om å tjene penger på disse kristne årstidene til å begynne med? Det hele startet vel kanskje med en kristen mann på 1500-tallet om jeg ikke husker helt feil (tror faktisk han var en prest eller munk eller no sånt no), Nicolas, senere kåret til helgen av en eller annen pave, som gikk og ga fra seg ting og tank, i hovedsak til små barn, men dette var det et stadig voksende selskap i USA, som faktisk måtte ha kokain i sitt produkt i starten for å få folk til å bli avhengige av det, som på 1930-tallet fikk en svenske til å ta tak i denne presten fra 1500-tallet og lage et bilde av han som alle kunne bli glade i, og dette er noe de klarte med glans. Her i Norge har man jo faktisk hatt nisser en god stund lengre enn det også, men det var små plageånder som stjal og lagde faenskap, ikke helt det samme kan man si.

Jula feires jo egentlig for Jesus, som mange tror blei født på denne tiden, forsi det blir sagt i en bok som blei satt sammen i Roma av en eller annen keiser der som ville at folket skulle ha noe betryggende å tro på for prøve å øke trivsel i Romeriket. Det folk tolker veldig feil i denne boken er jo faktisk det at hvis man leser de forskjellige evangeliene (som er helt foskjellige med unntak av hovedpersonen og de som var nærmest han), så forteller de på foskjellige måter, i to helt foskjellige versjoner, at han blir født først i et hus, og tre visemenn står å ser på, og så, 20 år senere blir han født i en stall med en gjeng gjetere stående å se på. Det jeg da egentlig skulle fram til, er da et spørsmål; Hva har en feit, gammal, småpedofil mann med Jesu fødsel å gjøre?

I USA har man faktisk klart å få inn en kanin som gir små barn egg i påska. Denne kaninen skal da representere det at Jesus døde og sto opp igjen. Er det noen andre enn meg som ikke helt skjønner disse sammenhengene?

Hvafforno?

Da har det virkelig skjedd!! Helvette har fryst over, og dieselprisene har økt til over bensinprisene, som vist på bildet fra Larvik "city".
Det er kanskje ikke det beste bildet, men du kan iallefall se prisene.

Når man ser på disse prisene, som er en god del dyrere hva jeg kan huske at de var i de "gode, gamle dager", så kan man være glad om man satser kollektivt, som meg, eller på biler som Mini, som jeg skal bare jeg klarer å prøve meg på teorien igjen, som er betraktelig billigere.

No. 1

Da har nok desverre jeg også gitt meg ut på denne bloggegreia, ikke at jeg skjønner vitsen, men kjekt å ha noe å finne på når man kjeder seg og man er lei av Facebook!

For en gang for lenge, lenge sia (ca 2 år eller noe i den duren), satt Kristian (jeg) og de andre i klassen som gadd å møte opp før lønsj(som i min klasse faktisk var ganske få, egentlig ganske utrolig at jeg var der sjøl) og fikk en oppgave i enten norsk eller samfunnsskap eller noe i den duren. Dette prosjektet fikk vi to (fri)dager til å fikse, og oppgaven lød som følgende; Dere skal lage en musikkvideo. Vi bestemte oss da for å møte opp i kjærka ved meg, hvor jeg og resten av Znerk (bandet jeg da spilte i) pleide å øve i når vi følte for det (vi spilte selvfølgelig ikke i selve kjærka, men i bomberommet under), for å spille inn en musikkvideo til en slækk låt av Rammstein. Vi filma at vi "spilte" sangen, og no tilfeldige greier vi kom på i farta.

Selve videoen blei ikke den beste jeg har sett, men den var faktisk nok til en 6'er, selv om det var noen små gigantiske feil gjort av oss, som f.eks. så fant vi ut at trommemiming er veldig vanskelig for en person som nesten aldri har sett et tromme sett før, og iallefall ikke tatt i et, også var det selvfølgelig litt dårlig skuespill av oss alle, da er vel kanskje jeg et prakteksemplar, for når jeg blir slått ned og faller i bakken så har jeg det værste gliset på trynet!!



Hvis du går inn på last.fm kan du faktisk laste ned noen av Znerks største hiter! Helt gratis!